Deltatyper

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de deltatyper som er registrert;

Klassisk Delta
Inkluderer Gilbert-type delta og Arcurate delta. Dette er den vanligste deltatype i Norge. Vifteforma delta som er dominert av bunntransport av materiale (sand, grus og stein). Utenfor deltaplattformen er fronten (marbakken) relativt bratt.
Overflateformen kan variere sterkt og ofte er dannelsen av den karakteristiske vifteformen hindret av topografiske forhold. I utløpet av elva, som kan være sterkt forgreina, er munningsbanke karakteristisk og i elveløpet opptrer ofte midtbanker og apexbanke i "rotpunktet " av deltadannelsen. Det er vanlig med terrassedannelser på elvesletten langs elva.

Lygna i Vest-Agder danner et klassisk delta.

Fuglefotdelta
Denne deltatype er karakterisert ved en forgreina deltafront (likner en fuglefot) med oppbygning av elvevoller (leveer) langs løpet/løpene. Forgreiningen varierer med lokale forhold og er ikke alltid utpreget. Suspensjonstransport av materiale dominerer. Dette er i hovedsak finkorna materiale, finsand og silt/leire som transporteres "svevende" i vannmassen.
Deltafronten har en slak gradient og ofte er større areal oppgrunnet utenfor deltaet. Elveløpet har vanligvis lav gradient i nedre del med meandrering (markerte elvesvinger) gjennom avsetningene, lokalt med avsnørte meandre (kroksjøer). Deltatypen er ikke vanlig, men opptrer spredt i innlandet og i marint/brakkvannsmiljø langs kysten.

Tufsingdeltaet ved Femunden er et flott, velutviklet fuglefotdelta.

Estuarium
Estuariedelta er preget av brakkvannsmiljø og finnes i en del fjorder som ofte har betydelig forskjell mellom flo og fjære. Karakteristisk er store oppgrunnede tidevannflater som blir tørrlagt ved lavvann. Deltaene har slak front og er i hovedsak preget av suspensjonstransport av materiale. Elveløpet kan være vidt forgreinet med mange banker. Deltatypen er sjelden i Norge, men mange av de øvrige delta langs kysten har deler av deltaet med tydelig estuariepreg .

Tanaelva i Finnmark danner et vidstrakt estuarium.

Gruntvannsdelta
Denne deltatypen finnes i enkelte fjorder på Vestlandet som er sterkt oppgrunnet /grunne og har deltadannelser (lokalt vågos) gjerne fra mindre elver med liten aktiv materialtransport. Det er vanligvis begrensa med elveavsetninger på land, fjorden kan være oppgrunnet langt utover fra elveosen. Trolig er denne oppgrunning i vesentlig grad marine avsetninger (hav-og fjordavsetninger) fra postglasial tid. Få delta er klassifisert som gruntvannsdelta.

Langseteelva i Nordland danner et gruntvannsdelta.

"Myrdelta"
Dette er deltaer i fjellområder eller skogsområder med relativt liten materialtransport i vassdraget i dag. Dette gir mulighet for dannelse av torv/myr og forsumpning på elvesletten.
Torvdannelsen i myrene vil ofte ha lag av mer mineralholdig materiale (sand,silt) som er avsatt i flomsituasjoner. Myrdelta har ofte preg av meandrering og har gjerne avsnørte elveløp, små sjøer og tjern.

Hydøla/Smådølai Oppland danner et "myrdelta".

Elvevifte
Typiske elve-og bekkevifter er avsatt over vann (supraakvatisk) og regnes ikke som delta. De er derfor ikke med i databasen. Materialet er oftest grovkornet (sand, grus, stein og dels blokk). Overgangsformer mot delta kan forekomme (vifte + delta) og noen få vifter med velutvikla forgreina elveløpsmønster er med i databasen .

Årskagelva i Møre og Romsdal danner ei elvevifte.< /TD>

Forgreinet elv
Elveløp med betydelig materialtransport som når ut i et område med lavere gradient/ sedimentasjonsbasseng kan danne vidt forgreina mønster av banker og ulike elveløp (øyrer, braided stream). Materialet som blir transportert blir avlasta i en rekke banker (midtbanker, sidebanker mv) og naturtypen har gjerne preg som deltaområde. Enkelte meget velutvikla områder med forgreina elveløp er derfor registrert i databasen.

Koppangsøyene i Glommavassdraget danner forgreina elveløp.