Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	1.6	0.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	8.4	1.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	32.4	5.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	12.1	2.1
	Lauvskog	311	110.4	19.2
	Barskog	312	94	16.4
	Blandingsskog	313	35.2	6.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	63.5	11
	Myr	412	131.2	22.8
	Elver/kanaler	511	13.5	2.3
	Sjøer,vann og tjern	512	72.3	12.6
	SUM		574.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 10 1.7 Jordbruksareal 2 44.5 7.7 Skog og annen fastmark 3 303.1 52.7 Våtmarker 4 131.2 22.8 Vann 5 85.8 14.9 SUM 574.7 100.0

Flyfoto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Finstadsjøen ligger i den nordlig delen av det store østnorske sparagmittområdet. Berg-grunnsforholdene i området er kompliserte. Dalen ligger i en forlengelse av den såkalte Rendalsforkastningen. Østsiden av dalen består av grunnfjellsbergarter fra Finstadvinduet, hovedsakelig med ulike granitter, mens vestsiden har sparagmitt. I mellomsonen langs elveløpet finnes mer eller mindre omdannede bergarter. Fjellblotningen ved Finstadfossen har for eksempel øyegranitt som er overdekket av en sterkt presset tillitt som igjen er over-leiret av fylitt. Næringsinnholdet i berggrunnen varierer. Generelt er næringsinnholdet lite, men vegetasjonen i området viser at det enkelte steder finnes rikere elementer i berggrun-nen eller i løsmassene. Nord for Finstadsjøen er dalbunnen flat og bred, og her har innløpselva Brya gjennom tidene lagt opp et større grus- og sanddelta som strekker seg et stykke sørover i sjøen. Langs østsiden av sjøen er det avsatt to markerte grusvifter, og i Finstadområdet finnes det mektige løsmasseavsetninger hvor åa har gravd seg ned og dannet høye terrassekanter opp mot nivået hvor dagens bosetting finnes. Finstadsjøen dominerer i landskapet og er lang-strakt og dyp. Strandsonen er meget smal og langs størsteparten av strandlinjen finner en utvasket, storsteinete blokkstrand. I nord og delvis også i sør finnes det imidlertid sand-strender. Sjøen må fra naturens side karakterise-res som oligotrof (næringsfattig). Deler av elveløpet har meandrering og det flere rester etter avsnørte elveløp/ meandre. Det er utviklet store myrområder i på lavere deler av elvesletta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Områdene rundt Finstadsjøen har bærlyng -barblandingsskog med furu som dominerende treslag. Vegetasjonstypen har også betydelig innslag av lauvtrær, vesentlig bjørk. Ned mot sjøen finnes det stedvis en brem av gråor/heggeskog, særlig i sørenden. Området har også mindre partier med storstarrsump og sølvviersamfunn. Vegetasjonsbildet langs utløpet og videre sørover er noe frodigere, med gransamfunn i en mosaikk mellom blåbær-, småbregne- og høgstaudegranskog. Vegetasjonen langs elvestrekningen gjennom Finstadgrenda er stedvis tydelig kulturpåvirket. Området har flere partier med tidligere slåtteland som i dag er i ferd med å gro igjen med. Gransamfunn dominerer, men ut mot vannvegen finnes det sammenhengende belter av gråor-heggeskog. Botanisk synes vegetasjonsutformingene innover på deltaområdet nord for Finstadsjøen å være mest interessante. Her finnes det flere suksesjonsstadier av vegetasjonstyper som er i ferd med å etablere et plantedekke over de delvis ustabile sandavsetningene. Inngrep Forurensing Brya er før innløpet til Finstadsjøen stilleflytende med tendens til meanderdannelse. Vass-dragssystemet er forholdsvis lite påvirket av forurensende stoffer, men vassdraget tilføres en del organisk stoff og næringsstoffer fra jordbruksarealer og bebyggelse i tilknytning til grendesamfunnet både ved Finstad og Brydalen. Dagens bruk Det drives jordbruk og skogbruk innenfor deltaområdet. Litteratur Mobæk, Are. 1984. Finstadåa. Samlet Plan for vassdrag, ISBN-NR: 82-7243-635-3