Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	16.1	6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	8.7	3.2
	Havneområder	123	1.1	0.4
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	1.9	0.7
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	140.4	52.4
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	16.1	6
	Lauvskog	311	15.5	5.8
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	5.4	2
	Elver/kanaler	511	11.7	4.4
	Gruntvannsområder i sjø	522	25.8	9.6
	Hav og sjøområder	523	25.3	9.4
	SUM		268	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 27.8 10.4 Jordbruksareal 2 156.5 58.4 Skog og annen fastmark 3 20.9 7.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 62.8 23.4 SUM 268 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Bergartene i området er kvartsitt og ulike gneisser. Fjellene i området er er ca 11-1200 m høye og dalene er tydelig preget av iserosjon (U-formet). Løsmassedekket er generelt sparsomt med unntak av dalføret som dels har skredmateriale og mektige moreneavsetninger. Storelva skjærer seg dypt ned i morenemassene. Elveløpet er samlet i nedre del og deltasletten er relativt liten. I utløpet er et en munningsbanke og oppgrunnet i fjorden utenfor. Bunntransport synes å dominere materialtransporten. Deltaet er et fjordsidedelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen) Lausmassane i Ortnevik er for ein stor del gamle terrassar i etter istida, slik at sjølve deltaflata er lita. Nokre få, relativt overflatiske opplysningar om sjølve deltaområdet inngår i konsekvensanalysane i samband med kraftutbyggingssøknaden for Østerbø-Mjølsvik-Ortnevikvassdraga (Sogn og Fjordane Energiverk 1984). Av underlagsrapportane gjekk den botaniske ikkje spesifikt inn på deltaområdet, medan den zoologiske (Fjellheim og Raddum, 1983) har data om nokre artar (av vårfluger og steinfluger) og høgare taksa av virvellause dyr på stasjonar i elva i og rett ovanfor deltaet, saman med vasskjemiske data for desse stasjonane. Anders Lundberg (in prep.) har skildra havstrandvegetasjonen. Inngrep Bygningar Nokre kaianlegg mot sjøen, elles spreidde gardstun og hus. Jordbruk Fulldyrka eng utgjer det meste av landarealet. Tekniske inngrep Vassdraget er forbygd, men status i sjølve deltaet er ikkje undersøkt. Ureining Avrenning frå jordbruk. Gjennomgåande høg vassføring, saman med at innmarks- arealet i nedbørfeltet er lite, gjer at påverknaden er liten. Kantvegetasjon Ikkje undersøkt. Vernestatus Vassdraget er ikkje verna, men det meste av vassdraget (gjeld ikkje deltaet) ligg i Stølsheimen landskapsvernområde.