Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	39	2.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	15.6	1.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	736.5	51
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	9	0.6
	Lauvskog	311	278.4	19.3
	Barskog	312	2.7	0.2
	Strand, dyner og sandflater	331	148.1	10.3
	Fjell i dagen / blokkmark	332	0	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	20	1.4
	Elver/kanaler	511	192	13.3
	Sjøer,vann og tjern	512	2.7	0.2
	SUM		1443.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 54.6 3.8 Jordbruksareal 2 745.5 51.6 Skog og annen fastmark 3 449.2 31.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 194.7 13.5 SUM 1443.9 100.0

Flyfoto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Ved Alvdal, i samløpet mellom Folldalen og Østerdalen er dalen noe utvidet og overfordypet. Langs dalsidene er det mektige morene og breelvavsetninger. Dalbunnen er nå helt fylt opp av en stor elveslette. Folla danner i sitt nedre løp flere forgreininger og det pågår aktive prosseser med erosjon i breelvavsetninger, meandrering og dannelse av banker langs og i løpene. Massetransporten er preget av bunntransport av sand og grusrikt materiale. Relativt store areal er åpne sand og grusbanker. Området utgjør ikke noe tradisjonelt delta, men har mer karakter av elvevifte.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Samløpet mellom Folla og Glomma er botanisk sett blant de fire mest interessante strekningene langs Glomma i gjennom Hedmark. Dette er av de få stedene elvas dynamiske erosjons- og avsettingsprosesser får bygge opp, forandre og fjerne større grusører uten for stor menneskelig styring. Dette går fram av ei registrering av gjenværende flommarkvegetasjon langs Glomma som Fylkesmannen i Hedmark har fått gjennomført (Fremstad 1998). Flommarkene ved nederste del av Folla og i Alvdal sentrum er sterkt kulturpåvirket. Oppdyrking, veier, forbygning m.m. har resultert i at flommarkvegetasjonen er fragmentert og at en få steder kan se gode sonasjoner. Det finnes få velutviklete bestander av de karakteristiske vegetasjonstypene. Trass i dette er åmotet mellom Folla og Glomma relativt artsrikt. En del strekninger er forbygd, på andre steder får de naturlige prosessene gå, eller gå slik de er blitt modifisert etter inngrep i breddene lenger opp i vassdraget. Imidlertid får en fremdeles følelsen av å være i et elveavsnitt der naturkreftene og ikke mennesket bestemmer utviklingen rundt elveleiet. Naturfaglige verdier Flora, vegetasjon Til forskjell fra elvesletta i Tynset sentrum består elvesletta på sørvestsiden av Alvdal sentrum av ulike substrattyper. Her finnes rullesteinsører så vel som sandbanker og mindre områder med siltavleiringer. Follas vann er rikere på kalsium enn vannet i alle andre av Glommas sidevassdag (Rørslett et al. 1982). Dette, og det at Folla bringer med seg en del fjellplanter, gjør at floraen på flommarkene i Alvdal sentrum blir artsrik. En rekke vegetasjonstyper er representert, om enn ofte nokså fragmentarisk. Under inventeringen delte Fremstad (1998) området i flere mindre områder. Gulløyholmen er oppdyrket og har bare små arealer med flommarkvegetasjon i kantene. Substratet veksler mellom rullestein og sand. Det er et høyt innslag av fjellplanter i urtegrasør (Q2, tørre og fuktige utforminger), ellers er det fragmenter av starrsump (O3), duggpilkratt (Q3e) og mandelpilkratt (Q3t). En elvesnellesump (03a) i evje mot dyrket mark på nordbredden er ødelagt av avfalldumping og gjenfylling. Området er alt i alt ganske artsrikt, men ingen vegetasjonstyper er særlig velutviklet, kanskje med unntak av Q2. Hvitstarr ( Carex bicolor) finnes flere steder aller ytterst i grasbordene på lave erosjonskanter, nærmest hengende i kanten og sterkt eksponert ved stor vannføring. Gulløymoen -Rosta er et større, variert, men uoversiktlig ørområde på sør/vestsiden av Folla. Sterk flompåvirkning ses bl.a. på mengden av flomboss som ligger innover ørene. Området har urtegrasør (Q2, tørre og fuktige utforminger) på grus/rullestein og sandrevler, klåvedkratt (Q3a), duggpilkratt (Q3e), mandelpilkratt (Q3f), blandingspionerkratt (Q3c), sterkt flompåvirket gråorskog (Q3c), gråorskog (C3, ikke velutviklet gråor-heggeskog), fragmenter av starrsump (03) og urtegrasør (Q2d, fuktig) på silt. Søndre del av området har naturlige elvebredder med rullestein og sandoverleiring. På Sauholmen finnes urtegrasør (Q2, små bestander), fukt-pionervegetasjon i flomløp, et lite bestand med ung gråorskog (C3), flomutsatt (oversandet) gråorskog med lite undervegetasjon (Q3c), blandingskratt (Q3c), små, unge kratt av mandelpil (Q3t) på sandrevler og duggpilkratt (Q3e) på grus/sand i sørenden. Inngrep Generelt: Flommarkene ved nederste del av Folla og i Alvdal sentrum er sterkt kulturpåvirket. Oppdyrking, veier, forbygninger m.m. har resultert i at flommarkvegetasjonen er fragmentert. Gulløymoen -Rosta: I nord preges området av høye forbygninger av sprengstein. De ser ut til å ha blitt forsterket de seneste årene. Sauholmen: Oppdyrket i nordenden. Dagens bruk Noen veger er anlagt i deltaområdet. Det drives jordbruk, fiske og noe bading i området. Litteratur Fremstad, Eli. 1998. Flommark langs Glomma i Hedmark. En botanisk inventering. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport 7/98, 99 sider. Rørslett, B., Lindstrøm, E.A., Traaen, T. og K.J. Ånes. 1982. Glåma i Hedmark. Biologiske undersøkelser i Glåma med bielver 1978-80. NIVA-Rapp. O-78045 VI.