Geologisk beskrivelse

Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

Deltaet ligger i et granittområde(grunnfjell) men drenerer Sildabudalen og Langvassdalen, områder som er rike på fylitt og glimmerskifer. Dalen med Langavatnet er vid og har viddepreg. Området har overveiende sammenhengenede morenedekke. Deltaområdet er et stort flatt område med en mosaikk av store myrområder (Langavassmyrene), sumpmark, vatn og elveavsetninger. Det finnes også særdeles velutvikla eskersystemer (sand/grusrygger) fra isavsmeltningen i området. Elveløpet har dannelse av banker i øvre del av området og svakt utvikla elvevoller i nedre del. Løpet på deltasletten er forgreinet og her er dannet øyer, gamle løp, dammer og grunne sjøer. Materialtransporten er liten. Deltaet kan karakteriseres som et typisk "myrdelta" men har trekk som også minner om fuglefotdelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen)

Nordvest for Langavatnet ligg eit uvanleg flatt område der Eitro renn med fleire løp. Deltalandskap med mosaikk av vatn, myrar og sumpområde. Delar av myrane står under vatn under snøsmeltinga. Området er vårbeite for rein.

Naturfaglege verdiar

Fugl
Viktigaste funksjon for vassfugl ved hekking og muting. I gode år hekkar over 60 par med andefugl, vesentleg dykkender, over 75 par vadefugl samt nærare 200 par andre fuglearter, vesentleg sporvefugl og fiskemåke.

Verneverdiar

Langvassmyrane i Eidfjord kommune ligg innafor Hardangervidda nasjonalpark og har difor vern av den grunn. Langvassmyrane er den viktigaste våtmarkslokaliteten i Hordaland, og er rekna som ein internasjonal verneverdig lokalitet. Lokaliteten var med i utkast til verneplan for våtmark, utarbeida av Fylkesmannen i Hordaland i 1991. Området er truleg det mest interessante våtmarksområde på Hardangervidda. Inngår i oversyn over viktige våtmarker i Norden. Kvartærgeologiske verneinteresser i dalføret. Området ligg innafor Hardangervidda nasjonalpark. Svært godt egna som forskingsområde.

[kilder: 13]

Dagens bruk

Området er i bruk for jordbruksdrift. På arealet mellom Bjørno og Eitro ligg tre campingplasser som har vært i drift i en årrekke.