Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	69.6	6.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	37	3.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	545.4	48
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	111.6	9.8
	Lauvskog	311	164.9	14.5
	Barskog	312	1.9	0.2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	0.7	0.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	5.4	0.5
	Elver/kanaler	511	95.6	8.4
	Sjøer,vann og tjern	512	103.6	9.1
	SUM		1135.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 106.6 9.4 Jordbruksareal 2 657 57.8 Skog og annen fastmark 3 172.9 15.2 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 199.2 17.5 SUM 1135.7 100.0

Flyfoto

Foto

Utløpet av Bjoreio
© Foto: Nina Skjegstad 21.06.2000

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Elvene drenerer en stor del av Hardangervidda og løsmassene langs elveløpene gjenspeiler en variert bergrunn med bl.a næringsfattige grunnfjellsbergarter (gneiser og granitter) og mer næringsrike bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, bl.a fyllitt. Topografien er dramatisk med dype elvenedskjæringer (canyondannelser) som f.eks i Måbødalen og glasiale overfordypninger(Eidfjordvatnet). Fra havnivå når fjellene opp i ca 1500 mo.h. Deltaområdet er ligger på en flat elveavsetning i samløpet mellom Måbødalen med Bjoreio og Hjølmodalen med Veigvassdraget. Det er rester av et breelvdelta med terrassehøyde på 89,5m o.h - et nivå som trolig korresponderer med marin grense i området. Begge elveløpene har bratte gradienter og materialtransporten domineres av bunntransport av grovt materiale (sand, grus og stein). Løpene har dannelse av midtbanker og forgreininger når de når ut på elvesletta, men begge løpene samler seg til et hovedløp før de når ut til deltafronten hvor det igjen dannes munningsbanker. Pga regulering er de naturlige fluviale prosesser nå betydelig redusert og deler av elveløpene er forbygd.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen) Status for fiskebestander : Dette vassdraget har store lakse- og sjøaurebestandar, med storvaksne individ. Laksebestanden er desimert på grunn av lakselus, og er nå freda. Den er óg sannsynlegvis negativt påverka av kraftutbygging i Bjoreio. Det har alltid vore overvekt av laks i Bjoreio, og av sjøaure i Veig. Bestandane vart granska i 1999 av NINA og Rådgivende Biologer. Dette vert følgt opp i 2000 og 2001. [kilder: 13]