Geologisk beskrivelse

Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

Atna renner gjennom et U-formet dalføre med høye fjell (Rondane - Sølnkletten) på begge sider. Dalen har mange spor etter isavsmeltningen og mektige morene og breelvavsetninger finnes i dalen.

Elvesletten i dalbunnen har i dag liten tilførsel av materiale og det er bygget opp vidstrakte myrområder ut over denne. Atna bukter seg gjennom disse myrene, dels med meandrering og det er bygget opp lave elvevoller (leveer) langs løpet. I deltaområdet er det flere avsnørte grunne bassenger oftest omkranset av myr/sump, dels representerer de rester av tidligere løp. Ved utløpet er det dannet en munningsbanke. Deltaet kan karakteriseres som et såkalt "myrdelta" , men har også karakteristika som fuglefotdelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

Naturfaglige verdier

Berggrunnen i området består av næringsfattig sparagmitt. Atna starter sitt løp 1446 mo. h. ved Verkisdalsbotn og fortsetter nordøstover gjennom Døråldalen. Ved Dørålseter turisthytte (ca. 1100 mo.h.) går elva i samløp med Vidjedalsbekken fra sør. Ved ca. 750 mo. h. snur elva skarpt mot sørøst til den når Atnsjøen 701 mo. h. Flere sideelver slutter seg til hovedelva langs denne strekningen - den største er Store Myldinga fra vest. Atna har et velutviklet meandrerende løp på strekningen Gammelgarden - Atnsjøen. Atnsjømyrene nord for Atnas utløp i Atnsjøen består av nedbørmyrer og næringsfattige jordvannsmyrer, små sjøer og starr- og sivbevokste områder.

Flora, vegetasjon
Atna går i stilleflytende partier gjennom Atnsjømyrene. I kanten av tjern og vannfylte sumper finnes høy vegetasjon der flaskestarr og nordlandsstarr danner produktive samfunn med få arter. Via tørrere samfunn med svartstarr og duskull går vegetasjonen over til dvergbjørk og vier, og i soner mot fastmark dominerer disse buskene helt. Fastmarka mot elvekanten har en sone med høy bjørkeskog.

Fugl
Vekslingen mellom små tjern, sumper, tørrere partier, buskmark og kantskog som finnes på Atnsjømyrene, skaper leveområder for et rikt fugleliv med blant annet hekkende trane og mange ande- og vadefuglarter. Av andearter er både krikkand, kvinand, toppand og stokkand vanlige hekkearter, mens enkeltbekkasin og gluttsnipe er de vanligste blant vadefuglene. Også rødstilk, grønnstilk, svømmesnipe, vipe og strandsnipe er trolig regelmessig hekkende vadefuglarter.

Fisk
I Atna ovenfor Atnsjøen finnes fiskeartene røye, ørret, steinsmett og ørekyte. På Atnsjømyrene er det flere små tjern som fungerer som gode oppvekstområder for fisk. Enkelte bekker er i ferd med å gro igjen, noe som vanskeliggjør framkommeligheten for fisk utenom flomperioder.

Inngrep

Forurensning
Atnavassdraget er næringsfattig og lite forurenset fra lokale kilder.

Vernestatus

Nordre Atnas utløp i Atnsjøen ligger innenfor Atnsjømyrene naturreservat som ble opprettet den 7. desember 2001 med hjemmel i naturvernloven. Formålet med fredningen er å bevare området i naturtilstand og som landskapselement samt å bevare den tilhørende floraen og faunaen.

Dagens bruk

Deltaområdet er en del av Atnsjømyrene naturreservat, jf.avsnittet om vernestatus ovenfor. Det drives fiske i området.

Litteratur

Tvede, A. M. og Halvorsen, G. 2004. Introduction to the Atna Research area. Hydrobiologica 521: 1-4.

Fylkesmannen i Hedmark 1992. Utkast til verneplan for myrer i Hedmark fylke. 62 s.

Norges vassdrags- og energiverk, 1997. Samlerapport for Atnavassdraget i perioden 1985 - 1995. Forskref nr. 2 - 1997. 214 s.