Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	100.9	8.6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	21.2	1.8
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	47.4	4
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	120.4	10.3
	Barskog	312	182.6	15.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	177.9	15.2
	Elver/kanaler	511	104.6	8.9
	Sjøer,vann og tjern	512	325.3	27.7
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	91.9	7.8
	SUM		1172.3	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 169.5 14.5 Jordbruksareal 2 120.4 10.3 Skog og annen fastmark 3 360.5 30.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 521.8 44.5 SUM 1172.3 100.0

Flyfoto

Foto

Utløpet av Joni
© Foto: Nina Skjegstad 14.11.2000

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området består av for en stor del av basiske bergarter som fyllitt og gabbro fra den kaledonske fjellkjede. Topografien er markert med fjellområder rundt en glasialt dannet overfordypning (Vangsvannet) forårsaket av samløpet mellom flere dalfører ved Voss. Fjellene når opp i 13-1400 mo.h. Dalsidene rundt Voss har dels sammenhengene morenedekke. Marin grense i området er 83 mo.h, - dvs. at Voss har lagt innerst i et fjordsystem i en periode etter isavsmeltningen. Det avgrensa området har deltadannelser fra to ulike elver. I dalbunnen langs Vosso/Raundalsåni er det store breelvavsetninger og elveavsetninger (terrasser, elvesletter). Elva har et samlet løp som slynger seg gjennom dalen og danner et vifteforma delta ved Vossavangen. Utløpet ligger på sørsiden av en tange og har munningsbanker med materiale av sand og grus. Bordalen (Gjonis dalføre) har en dyp elvenedskjæring, men her er det er ikke avsatt større elv/breelv-avsetninger før den store avsetningen(Gjernesmoen, breelvdelta, bygget opp til marin grense) ved utløpet av dalen. Gjonis elveløp skjærer seg ned i avsetningene ved Gjernes og danner en resent elveslette med et vifteforma delta i Vangsvatnet. Utløpet har også her en karakteristisk munningsbanke, og det er dannet midtbanke lenger opp i elveløpet. Massetransporten i elva er dominert av bunntransport (sand og grus.. ). Begge delta er klassiske delta. På tross av mye bebyggelse/menneskelig aktivitet i området er strandområdene og de aktive deltaflatene i utløpet av elvene godt bevart.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen) Naturfaglege verdiar Fugl Området sin funksjon for fugl er dokumentert. Dei grunne partia ved utløpet kan ha ein viss verdi for andefugl. Når det gjeld vadefuglar er verdien avgrensa på grunn av det relativt grove substratet Fisk Vosso ovanfor Vangsvatnet er ein del av Vossolaksen sitt leveområde. Denne elva har vore gjenstand for svært mykje fiskebiologisk og vannkjemisk forsking, spesielt i regi av LFI ved Universitetet i Bergen, NIVA og NINA. Bestanden av Vossolaks har vore i akutt fare for utrydding på heile nittitalet, og det er ingen teikn til betring. Det er mykje sjøaure og innlandsaure i denne delen av Vosso. Også Joni er sjøaureførande nokre hundre meter, men det er brunaure det vert fiska mest av i denne elva. I tillegg er det eit populært fiske etter røye nederst i elva nokre tider av året. [kilder: 13] Verneverdi Deltaet kan neppe reknast som viktig som biotop, men den intakte, relativt lange strandsona har likevel ein viss verdi. Området har først og fremst verdi som naturtype (deltaområde E01). Dagens bruk Området en del i bruk for bading og rekreasjon, ellers er arealet i bruk for aktiv jordbruiksdrift.