Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelingen)
Området utgjør et myr- og deltaområde der Hurdalselva løper ut i Hurdalssjøen.
Hurdalsdeltaet ble vernet som naturreservat i 1992 som en del av verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus.
Naturfagverdier
Flora
Landskapet er preget av et karakteristisk innlandsdelta med særpreget vegetasjon. Blant annet finner en i de ytre delene av deltaet en fin forekomst av ullvier (Salix lantana), sannsynligvis en av de sørligste forekomstene på Østlandet.
Rikstarrsump dominerer i deltaet, men det finnes også noe storstarrsump og elvesnellevegetasjon. I randen av deltaet er det sumpbarskog. I sørvest er vegetasjonen mer lik myr i utforming. Torvmoser og blærerot er her dominerende innslag i vegetasjonen.
Kantvegetasjon
Det er naturlig kantvegetasjon i området. Ettersom beite- og slåttebruk er opphørt i deltaområdet, gror området mer igjen med vegetasjon.
Fugl
Området er en viktig rasteplass for fugl som følger en av siderutene til hovedtrekkleden gjennom Østlandet. Særlig er vårtrekket av ande- og vadefugl rikt. Lokaliteten har også betydning som hekke- og oppvekstområde. Blant annet hekker stokkand, kvinand, laksand, enkeltbekkasin, strandsnipe, storspove, vipe og sivspurv. Totalt er ca. 60 arter observert i området.
Fisk
Hurdalsjøen har et stort artsmangfold av fisk. Innsjøen er en av de få store innsjøer på Østlandet med en storørretstamme. Hurdalselva er et meget viktig gyte- og oppvekstområde for storørreten. Innsjøen har også en spesiell populasjon av sik, med betegnelsen siksild.
Pattedyr
Området er et viktig beiteområde for elg. Bever finnes i området.
Inngrep
Bebyggelse
Det er ikke boligbebyggelse i den delen av deltaområdet som er vernet som naturreservat. Det er noen bolighus langs fylkesveien ("Østsidevegen") som går langs østsiden av Hurdalsjøen. Disse ligger i randsonen til deltaet. Det er en tilrettelagt badeplass ved Åsanden, rett syd-øst for reservatet.
Jordbruk
Innen for reservatet er det noe grasproduksjon på oppdyrkete arealer. Området er tidligere brukt til utmarksbeiter og slåtteenger.
Forurensing
Forurensingstilstanden i Hurdalselva er meget god. Det er gjennomført kommunal overvåking av vassdraget som viser at vannkvaliteten ligger i tilstandsklasse I - Meget god med hensyn til eutrofiering. Renseanlegget for Hurdal sentrum ligger like nord-øst for reservatet. Renset avløpsvann infiltreres i grunnen. Utslippet antas ikke å påvirke elvedeltaet.
Tekniske inngrep
Det er fri reguleringsrett i Hudalssjøen på 3,6 m. Reguleringen av Hurdalsjøen er gammel, fra før vassdragsreguleringsloven av 1917, slik at det ikke foreligger noen konsesjon. Fastsetting av manøvreringsreglement baseres på frivillighet fra regulantens side (Glommen - og Laagens brukseierforening- GLB). GLB har utarbeidet et forslag til reglement, men dette er ikke endelig vurdert av NVE.
Det er en del inngrep i deltaområdet som ligger mellom reservatgrensen og Østsidevegen.
Innenfor reservatet er ikke gjennomført tekniske inngrep, med unntatt av en mindre forbygning i nordenden mot hovedløpet. Det finnes en kraftlinje som følger den vestlige reservatgrensen.
Vernestatus
Hurdalsjøvassdraget er varig vernet som en del av verneplan III. Vernet gjelder tilløpselvene til Hurdalsjøen, men ikke selve innsjøen.
Hurdalsdeltaet ble vernet som naturreservat i 1992 som en del av verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus.
Tilrådninger.
Deltaområdet er vernet som naturreservat, og en må påse at formålet med vernet oppfylles.
Området må forvaltes i samsvar med formålet med fredningen. En må være oppmerksom på nye inngrep særlig i området mellom naturreservatet og Østsidevegen.
Kilde:
|