Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	248	1.1
	Industri og handelsområder	121	93.6	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	92.4	0.4
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	25.3	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	2002.4	9.2
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	267.9	1.2
	Lauvskog	311	1955.5	8.9
	Barskog	312	197.9	0.9
	Blandingsskog	313	110	0.5
	Fjell i dagen / blokkmark	332	3.7	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	2642.5	12.1
	Myr	412	1.2	0
	Elver/kanaler	511	4373.4	20
	Sjøer,vann og tjern	512	8337.8	38.1
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	1510.4	6.9
	SUM		21861.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 459.3 2.1 Jordbruksareal 2 2270.3 10.4 Skog og annen fastmark 3 4909.6 22.5 Våtmarker 4 1.2 0 Vann 5 14221.6 65.1 SUM 21861.9 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Longva O. 1991 FET 1914-1

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Glomma (og Vorma) drenerer store områder tilknyttet Gudbrandsdalen og Østerdalen og fjellområdene omkring. De lavere deler av nedslagsfeltet (under ca 200 mo.h.) har Norges største arealer av finkorna hav- og fjordavsetninger (Romerike) og det er i første rekke disse som preger landskapet omkring elveløpet før det renner ut Nordre Øyeren. I situasjoner med mye nedbør og i flomsituasjoner er det en betydelig utvasking og erosjon av silt og leir fra disse avsetningene som transporteres i suspensjon med elvevannet. Silt og fin sand sedimenterer i deltaområdet. I tillegg kommer en oppgrunning utover som strekker seg langt ut i Øyeren. Deltaet er karakterisert ved et vidt forgreinet mønster av ulike vannløp, aktive og gjengroende, med banker og øyer som er bygget opp få meter over normalvannstand. Ved ekstreme flomsituasjoner (jfr. flommen i 1995) er det meste av deltaet under vann. Langs hovedløpene er det avsatt elvevoller og terrasser, bl.a fra Fetsund og tangen sydvestover og ved Årnestangen- Rælingsøya. Formrikdommen er stor med terrasser, forgreina elveløp, flomløp, meandrering, bakevjer og avsnørte dammer. Selv om deltaet er i stadig forandring med veksling mellom erosjons- og sedimentasjonsområder (jfr. kart med tidsserie- endringsbilde) er det meste av landområdene i deltaet forholdsvis stabile og kledd med vegetasjon. Deltaet er Norges største fuglefotdelta og området fremstår som unikt og verdifullt i nasjonal og dels i internasjonal sammenheng.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelingen) Deltaet for Glommas utløp i Øyeren er Nordens største innlandsdelta. Området ble vernet som naturreservat 5. desember 1975. Formålet med fredningen er å bevare deltaområdet med dets varierte dyre- og planteliv. Området har et samlet areal på 64 km2 hvorav 8 km2 er landareal. Området har et meget rikt plante- og dyreliv, først for fremst knyttet til deltaområdet og de næringsrike gruntvannsområdene. Link til Miljøstatus. Link til Akershus fylkeskommune. Naturfagverdier Flora Øyeren er den innsjø i Norge som har flest arter av vannvegetasjon. I nordre del av Øyeren er det registrert i alt 44 arter. Det er registrert mer enn 300 plantearter (karplanter) og det finnes furuskog, bjørkeskog, vier-gråskog og gråor-heggeskog. Av særlig interesse er vier-gråorskog med innslag av mandelpil. Gråor-heggeskogene på Gjushaugsand og Kusand er blant de fineste i landet. Vannplantesamfunn og fuktige engsamfunn dominerer i deltaområdet. Samfunn med store overvannsplanter finnes det forholdsvis lite av.Det er utarbeidet vegetasjonskart. både på land (NIJOS) og vann (NIVA) Kantvegetasjon Det er rik kantvegetasjon i elvedeltaet. Fugl Nordre Øyeren er et av Norges viktigste verneområder for våtmarksfugl, og har internasjonal betydning for trekkfugler. I 1985 ble Nordre Øyeren innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarkfugl. Et stort antall våtmarksfugler, spesielt andefugler og vadefugler raster i Øyeren både under vår- og høsttrekket. Øyeren har størst betydning for våtmarksfugler av gruppene svaner, ender og vadere, men også en rekke andre grupper av våtmarksfugler forekommer, for eksempel lommer, dykkere, måker og terner. I tillegg påtreffes i stort antall spurvefuglarter med tilknytning til våtmark og løvskog. Fisk Øyeren er den innsjø i Norge som har flest fiskearter. I alt 25 av 27 norske arter er registrert i Øyeren. Det er et rikt innslag av karpefiskarter. På grunne områder i nordre Øyeren (Svellet, Snekkervika) med lite siktedyp er fiskesamfunnet dominert av mort, flire, brasme, samt hork og til dels laue. Rovfisk som gjedde og gjørs er også i stor grad tilstede. Asp er oppført som sjelden på nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Utbredelsen av asp i Norge er avgrenset til Øyeren og i vassdrag nær Øyeren. Pattedyr Deltaet er et viktig leve- og beiteområde for hjortevilt. Inngrep Bebyggelse Det er lite bebyggelse innenfor naturreservatet. Jordbruk Det er kornproduksjon på enkelte arealer. De siste årene er det også reetablert beite på noen av øyene i deltaet, delvis etter ønske fra forvaltningsmyndigheten (fylkesmannen), i samsvar med Miljøverndepartementets skjøtselsplan. Forurensning Området tilføres forurensninger fra Glomma, Nitelva og Leira. Det er etablert en målestasjon i Svellet. Vannkvaliteten for både eutrofiering og partikkelpåvirkning ligger i tilstandsklasse IV til V - dårlig til meget dårlig. Vannkvaliteten i hovedvannmassene i Øyeren er bedre. Vannkvaliten for både eutrofiering og partikkelpåvirkning ligger i tilstandsklasse II til III - god til mindre god. Tekniske inngrep Det er gjennomført få tekniske inngrep i selve elvedeltaet. Øyeren er regulert med 2,4 m bl.a. med hensyn til kraftproduksjon. Det er fastsatt et eget flomreglement. I forbindelse med fastsetting av nytt reglement er det gjennomført en større naturvitenskaplig undersøkelse for å klarlegge konsekvensene på naturmiljøet av ulike måter å regulere Øyeren på. Det er aktuelt å justere manøvreringsreglementet for å få det mer optimalt i forhold til brukerinteressene i Øyeren. Sluttrapportene for disse undersøkelsene forelå i 2002 Vernestatus: Nordre Øyeren ble vernet som naturreservat 5. desember 1975. I 1985 ble Nordre Øyeren innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarkfugl. Tilrådninger: Deltaområdet er vernet som naturreservat, og en må påse at vernebestemmelsene overholdes. Området må forvaltes i samsvar med formålet med fredningen.   Kilde: Nordre Øyeren naturreservat. Skjøtselsplan. Miljøverndepartementet. Juni 1979. Informasjonsbrosjyre om Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater. Fylkesmannens miljøvernavdelingen 1993. Akershus fylkeskommune, miljøfaglige undersøkelser i Øyeren. Sammenfattende fagrapport april 2002. Satellittbilde kodet for vannanvendelser ©Statens kartverk SPOT® ©CNES 1994 ©SSC Satellitbild 1994 Endringskart 1976-1994 ©Statens kartverk 1994 Endringskart 1874-1952-1976-1994 ©Statens kartverk 1994