Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	153.8	5.3
	Industri og handelsområder	121	433.1	15
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	118.5	4.1
	Flyplass	124	83.4	2.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	646.8	22.4
	Lauvskog	311	399.9	13.8
	Barskog	312	76.8	2.7
	Blandingsskog	313	12.7	0.4
	Strand, dyner og sandflater	331	6.6	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	25.4	0.9
	Myr	412	209.3	7.2
	Elver/kanaler	511	261.8	9.1
	Sjøer,vann og tjern	512	455.3	15.7
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	7.7	0.3
	SUM		2891.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 788.8 27.3 Jordbruksareal 2 646.8 22.4 Skog og annen fastmark 3 521.4 18 Våtmarker 4 209.3 7.2 Vann 5 724.8 25.1 SUM 2891.2 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 10.09.2004

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Heddøla har et meandrerende løp og en slak gradient gjennom dalføret som har elveavsetninger i dalbunnen og finkorna havavsetninger langs dalsidene opp mot marin grense på ca 150 mo.h. Lenger opp i dalføret finnes mektige breelvavsetninger av sand og grus (bl.a Ålamoen). Deltaet er preget av bunntransport av sandavsetninger og dels også suspensjonstransport av erodert silt fra hav- og fjordavsetningene i dalføret. Overgang mellom elveslette og delta er jevn. Hovedløpet ligger i dag helt syd i deltaområdet inn mot dalsiden og deler seg helt ytterst ved dannelsen av flere munningsbanker (Semsøyene). Nord for elveutløpet og munningsbankene er en oppgrunnet bukt i Heddalsvatn og et sump/ våtmarksområde med akkumulasjon av organisk materiale i overgangen inn mot den hevete deltaflate som bare er få meter (<5m)over vannstand i Heddalsvatn . På deltaflaten er tydelige spor av tidligere meandre og mindre elveløp. I dagens hovedløp opptrer det velutvikla innersvingbanker og midtbanker. Deltaet klassifiseres som en overgangsform mellom fuglefotdelta og klassisk delta. Kilder: Jansen, I. J. -1982. Lifjellområdet, kvartærgeologi og geomorfologi . Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. i Osloi og TDH.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Største gjenværende innlandsdeltaområdet i Telemark med ulike typer sumpskog og velutviklet forkomst av gråor-heggeskog. Gråor er dominerende,med undervegetasjon av hegg, trollhegg og vierarter. Feltsjiktet preges av mjødurt og skogburkne. Ellers domineres området av viersump og snellesumper med ulike starr- og snellearter. Mosesjiktet er godt utviklet. Botanisk/økologisk interessant på grunn av svært rask suksesjon. Viktig lokalitet for den nasjonalt sjeldne plantearten Buesivaks (Scirpus radicans). De viktigste våtmarksområdene ligger innenfor dagens verneområde. Kantvegetasjon Fin, inntakt kantvegetasjon langs elva. Fugl Området er av stor betydning for overvintrende vannfugl. Områdets særegne vegetasjon trekker til seg flere krevede hekkefuglarter, og blant annet høye tettheter av gulsanger er en indikasjon på områdets store verdi. Området er sannsynligvis også viktig for vade- og spurvefugler tilknyttet våtmark under trekket. Totalt 118 arter er observert ved Semsøyene naturreservat pr. 1.1.98. Av disse er 46 sannsynlige eller konstanterte hekkefugler. Deltaområdet er den viktigste naturlige hekkelokaliteten for dverglo i Telemark. Ellers er 13 andre rødlista fuglearter observert mer eller mindre fast i området. Det svært eutrofe Skillerudtjern like utenfor deltaområdet er veldig interessant med hensyn til fugleliv. Det er observert en rekke svært spesielle arter som gjør dette til et unikt område. Fisk Heddøla er en del av den lakseførende strekningen i Skiensvassdraget,men det er i liten grad registrert oppvandring av laks i elva. Årlige utsettinger av lakseyngel og -unger fører til at det er brukbare forekomster av ungfisk. Elva er også potensiell gyteplass for storørretstammen i Norsjø/Heddalsvannet. Ukjent i hvor stor grad den benyttes. Det er en god bestand av ørret i elva, i perioder er det store tettheter av sik i deltaområdet. Tidligere skal det også ha vært stor tetthet av kauss i de nedre deler av elva, men etter en massedød skal disse ha blitt borte. Ellers er det registrert gjedde, ål, trepigget stingsild, elveniøye og store mengder ørekyt i vassdraget. Tiltak for å forbedre gytemulighetene i elva er foretatt, men ikke innefor deltaområdet. Pattedyr Leveområde for mink og bever Inngrep Store inngrep i forbindelse med etablering av et stort industriområde har deltaets naturverdi blitt kraftig redusert, og en rekke sumper, dammer og andre våtmarksområder har blitt borte. Få inngrep i vegetasjonen i reservatet. Bebyggelse Noe boligbebyggelse, kraftig industriutbygging. Det største inngrepet er kanskje flyplassen, men det er også kjøpesenter, bensinstasjon og diverse nærings- og industribygg ligger i det tidligere våtmarksområdet. Jordbruk Dyrkamark og beiter. Intensivt jordbruk i nærområdet. Forurensning Gamle deponier av spesialavfall i ukjent omfang. En del er kartlagt og tiltak er gjort for å hindre spredning av forurenset sigevann. Disse deponiene overvåkes regelmessig. En gammel kommunal søppelfylling ligger i deltaområdet, det er uvisst i hvilken omfang denne forurenser omgivelsene. Tidligere og nåværene industri kan ha forurenset grunnen lokalt med fare for forurenset sigevann. Noe forurensning fra jordbruk. Tekniske inngrep Forbygninger, flomsikrende tiltak i elva. Området er svært utsatt for flom, og er delvis oversvømt i forbindelse med 10-års flommer. Vannføringen i elva er i perioder svært lav. Det er ingen krav om minstevannsføringen knyttet til reguleringen, men regulantene har en selvpålagt minstevannsføring. En stor fylling dekker deler av deltaet. Ellers er det flyplass, veier, renseanlegg med mer i deltaområdet. Vernestatus Semsøyene naturreservat, Edellauvskog. Vernet 28.4.78. Arealet er på 695 daa, hvorav 375 daa er vann. Lokaliteten utgjør den siste gjenværende delen av deltaområdet som er noenlunde intakt. Formålet med fredningen er å bevare en velutviklet forekomst av gråor-heggeskog, et våtmarksområde av betydning for fuglelivet og leveområde for den sjeldne plantearten buesivaks. Tilrådninger Kravet om minstevannsføring bør formaliseres og økes for å sikre og bedre fiskenes forhold i elva. Kantvegetasjonen må bevares. Forurensningskilder må registreres og overvåkes. Ingen videre utbygging eller utvidelse av jordbruksarealet.