Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.3	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	1.4	0.3
	Massetak/dagbrudd	131	4.4	1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	2.5	0.6
	Barskog	312	145.6	33.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	124.1	28.7
	Ferskvannsvåtmark	411	12.8	3
	Elver/kanaler	511	134.2	31
	Sjøer,vann og tjern	512	7.4	1.7
	SUM		432.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 6.1 1.4 Jordbruksareal 2 2.5 0.6 Skog og annen fastmark 3 269.7 62.3 Våtmarker 4 12.8 3 Vann 5 141.6 32.7 SUM 432.7 100.0

Foto

Fra utløe på odde NV i deltaet får man oversikt over deltaet.
© Foto: Rune Sævre 2002

© Foto: Rune Sævre 2002

© Foto: Tor Kviljo

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Området er et sedimentfylt basseng. Tidligere har det vært breelvavsetninger over store deler av området. Nå er det bare rester av disse igjen som terrasser på nivå omkring ca. 165-170 m.o.h. Det meste av området har nå postglasiale elveavsetninger/elvesletter. Hele området har et fint mønster av meandre, gamle løp og levé- og bankedannelser. De fluviale prosessene er fortsatt aktive i området. Elveavsetningene ligger mellom 160-165 m.o.h. og består vesentlig av sand, dels godt sortert og fin sand. Lokalt grovere materialer. Lavere deler er forsumpet eller har myrdannelse. Det er i første rekke det rike mønsteret av elve- og bekkeløp med meandredring og skiftende løp som gjør området verdifullt i geologisk sammenheng. Området gir et interessant eksempel på et landskap dannet av fluviale prosesser. Feltet er relativt uberørt av større tekniske inngrep. Det har sammenheng med skiftende vannstand og flomfare i området.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Aust Agder, Miljøvernavdelingen) Lokaliteten har verdi som typeområde for deltaer i Agderregionen. Det ligger som et dynamisk dokument hvor prosessene delvis viser historien og hvor det fremdeles skjer endringsprosesser ved flom. Det gjør at det har pedagogisk verdi og verdi i forhold til naturopplevelse. Sentralt i deltaet ligger en arm ut mellom de to elvene. Det er en tunge i landskapet med også noe finere materiale og en god vannhusholdning som holder noe bedre på vannmassene. Det gjør at området har vært nyttet som dyrka mark og fått navnet Buvollen. -I dag nyttes det som telt- og campingvognplass. Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Området har et verdifullt våtmarksområde. Deltaområdet er omgitt av grasmyr, lyngmyr og furuskogmyr. Nederst mot vannstrengen på de fuktigste partiene står enger av vassiv som er fuktige og står under vann hele året. Innenfor det ligger grasmark hvor blåtopp har en total dominans. På alle de gamle elveslettene med middels bonitet på markslagskartet står blåtoppengene. Oppe på de høyereliggende elveslettene står det lyngmyr med blåbær i busksjiktet og furu i tresjiktet. Over flom-mål kommer blokkebær inn og det blir fine elvesletter med furuskog og god blåbærmark. Disse viser veldrenerte grusmasser som preger grunnen på hele elvesletten rundt de sentrale deler av deltaet. Se på bonitetskartet. Fugl Hele deltaet er et hekke- og oppholdsområde for bl.a. ender og vadefugler. Det er også rovfugler knyttet til områdene rundt det rike våtmarksområdet med mye fugler. Inngrep (pr 2002) Det er hentet ut masser i NV del av deltaet. Det ligger igjen et lokalt delvis gjenfylte massetak. Det er lagt en skogsbilveg langs NV-side av feltet. En kraftlinjetrase krysser lokaliteten. Det er under oppsetting hytter i ytterkant av deltaet. Telt og campingvogner står årvisst på utleide arealer på Buvollen. Forvaltningsstatus og verneinteresser Det er interesser for beiting av områdene og uttak av sand/grus. Camping og hyttebygging påvirker også området. Verneinteressene er knyttet til landskapsformene og de naturlige prosessene som har skjedd og som fremdeles former området. Forvaltningen av området må i første omgang skje ved en langsiktig forvaltning av sand- og grusressursene.