Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.5	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	9.3	1.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	157.3	27.3
	Lauvskog	311	17.7	3.1
	Blandingsskog	313	13	2.3
	Myr	412	190.5	33
	Elver/kanaler	511	13.2	2.3
	Sjøer,vann og tjern	512	175.6	30.4
	SUM		577.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 9.8 1.7 Jordbruksareal 2 157.3 27.3 Skog og annen fastmark 3 30.7 5.3 Våtmarker 4 190.5 33 Vann 5 188.8 32.7 SUM 577.1 100.0

Foto

Deltaet sett fra sør.
© Foto: Forv.plan Fiskumvannet NR

Deltaet sett fra sør.
© Foto: Forv.plan Fiskumvannet NR

Ved utløpet av Dørja har det dannet seg flere øyer av siv.
© Foto: Marianne Seland 090905

Ovenfor sumpområdene vokser trærne helt ut til elvebredden, og flere steder henger de ut over vannet, som her.
© Foto: Marianne Seland 090905

Dørja svinger seg ut mot Fiskumvannet, her er et parti rett nedenfor fugletårnet.
© Foto: Marianne Seland 090905

Dørjas utløp sett fra Fiskumvannet. Fugletårnet kan så vidt sees midt i bildet.
© Foto: Marianne Seland 090905

Fra fugletårnet får man et overblikk over deltaområdet, med den karakteristiske fuglefot formen.
© Foto: Marianne Seland 090905

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Dørja kommer fra et skogsåslandskap dominert av vekslende moreneavsetninger og med åser på ca 2-300mo.h. og renner ned i dalføret ved Fiskumvannet hvor det er et nesten sammenhengende dekke av finkorna hav-og fjordavsetninger. Gjennom disse finstoffrike massene har elva et meandrerende løpsmønster. Materialtransporten er liten og preget av suspensjonstransport basert på erosjon av silt og leir i havavsetningene. Det er dannet mindre leveer langs nedre elveløp noe som har ført til at utløpet har preg av fuglefotdelta. I strandsonen langs Fiskumvannet er det forholdsvis store gruntvannsområder og sumpområder (takrørsump)med akkumulasjon av silt og organisk materiale.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora Skogen i deltaet domineres av bjørk, svartor, selje og vier. Det finnes også noe furu. Myrene er for en stor del middels næringsrike med rikere partier. Vanlige arter er pors, kvass-starr, flaskestarr og blåtopp. I de våtere områdene vokser det elvesnelle og sumpsivaks. Det er et belte av takrør ytterst mot vannet, og det finnes også sjøsivaks. Ute i vannet vokser vannplanter som pilblad, vasslirekne, korsevjeblom, firling og nøkketjønnaks. Det finnes også kystarter som smal dunkjevle og stankbeinurt. Under befaringen i 2005 ble disse artene funnet: Tjønaks, nøkkerose, vassgro, sjøsivaks, skogsivaks, takrør, elvesnelle, flaskestarr, duskull, lyssiv, kvass-starr, hundekveke, bred dunkjevle, mjølkerot, myrhatt, sløkje, mjødurt, gul frøstjerne, slyngsøtvier, fredløs, fiol, vendelrot, bringebær, krossved, hegg, rødhyll, svartor, rogn, bjørk, selje, vier, furu og gran. Kantvegetasjon Inne i naturreservatet blir krattoppslag ryddet, så der er det få trær i kantsonene. Oppover elva er kantsonene stort sett intakte. Det blir hogd noe langs jordbruksarealene på nordsiden av jernbanen, og på korte strekninger er kantsonen helt fjernet. Under befaring i 2005 ble det observert lite overhengende trær, men elvebredden hadde tydelige erosjonshull. Fugl Ved Fiskumvannet er det observert 211 fuglearter (1993), av disse var ca. 80 våtmarksarter. Karakterarter er stokkand, kvinand, enkeltbekkasin, toppdykker, sothøne, knoppsvane, sanglerke og kråke. En rekke arter, deriblant sangsvane, er vanlige å se i vinterhalvåret. Flere arter av rovfugl er observert, det er ikke uvanlig å se fiskeørn. Fiskumvannet er et populært sted for fugletitting. Man kan ofte se sjeldne fugler i trekktida vår og høst. Det er satt opp et fugletårn. NRK har vist flere programmer om fuglelivet her. Fisk I Fiskumvannet finnes det en rekke fiskeslag. Karpefisk, bl.a. brasme er vanlig. Det finnes også gjedde, abbor, sik og ørret. Amfibier og pattedyr Frosk kan forekomme i store samlinger i parringstida om våren. Buorm finnes også i området. Spisssnutet frosk har vært hørt i deltaet. Elg beiter ofte på myrområdene i deltaet. Ellers finnes rådyr, rev, grevling, bever, røyskatt og smågnagere. Vannkvalitet Under befaringen i september 2005 ble det tatt vannprøve i Dørja. pH: 6,84 Kalsium (mg /l) 5,3 Turbiditet: 2,4 Total fosfor ( g /l) 8,4 Total nitrogen ( g /l) 300 Inngrep Bebyggelse Det er ingen bebyggelse i deltaområdet. Jernbanen krysser deltaet og danner et skille mellom våtmarksområdene og jordbruksområdene. Jordbruk I den øverste delen av deltaet er det jorder på begge sider av elva. Det dyrkes hovedsakelig korn. Elva er et berikende element i kulturlandskapet. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Vannet er regulert med en dam i Vestfossen. Etter 10. mai er det ikke lov å øke vannstanden, av hensyn til hekkende fugler. Vernestatus Den nederste delen av deltaet er vernet i Fiskumvannet naturreservat. Fiskumvannet naturreservat ble fredet 19. april 1974, og omfatter strandlinjen og våtmarksområdene på Fiskumvannets nord- og vestside. Reservatet omfatter våtmarksområdene i Dørjas delta sør for jernbanelinjen. Formålet med reservatet er å bevare en spesiell naturtype, med et rikt fugleliv som er av særlig vitenskaplig og pedagogisk interesse. I samsvar med verneplanen utføres det rydding av kratt og skog på myrområdene vinterstid. En evaluering viste at flaterydding av bjørkekratt førte til at det kom opp mye rotskudd. Ringbarking før felling ble anbefalt. Dagens bruk Rundt deltaet er det store kornåkrer. Langs elveløpet er det skog og krattvegetasjon dominert av svartor. Jernbanen krysser deltaet. På nordsiden av jernbanelinja finner vi jordbruksarealene og på sørsiden er det store våtmarker ned mot Fiskumvannet. Her ligger Fiskumvannet naturreservat, som deltaet er en del av. I reservatet ligger et fugletårn. Det er veldig grunt i deltaet, og store bestander av sjøsivaks danner "øyer" ved elvemunningen. Trusselbilde Det er stedvis stor erosjon, og fare for at kantsonene glir ut. Tilrådinger Det bør legges vekt på bevaring av kantsonene langs jordene ovenfor jernbanen med aktiv skjøtsel. Det bør også vurderes steinsetting i enkelte erosjonshull. For øvrig henvises det til forvaltningsplanen for Fiskumvannet naturreservat. Kilder Fredningsbestemmelser for Fiskumvannet Naturreservat, Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Fiskumvannet naturreservat Øvre Eiker. Brosjyre utgitt av Fylkesmannen i Buskerud Bollerud, B.T. et al, 2000: Fiskumvannet - rapport 1999. Buskskvetten nr.3-2000. Org. for NOF, avd. Buskerud. Bollerud, B.T. et al, 2001: Fiskumvannet - årsrapport 2000. Buskskvetten nr.4-2001. Org. for NOF, avd. Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen 1997: Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune. Forvaltningsplan. Rapport nr. 7-1997. ISBN 82-7426-215-8 Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0