Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	16.4	1.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	16.7	1.1
	Massetak/dagbrudd	131	5.8	0.4
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	13.3	0.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	308.7	20.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	35.9	2.4
	Lauvskog	311	391.7	26.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	99.8	6.8
	Elver/kanaler	511	583.3	39.5
	Sjøer,vann og tjern	512	3.4	0.2
	SUM		1475	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 52.2 3.5 Jordbruksareal 2 344.6 23.4 Skog og annen fastmark 3 491.5 33.3 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 586.7 39.8 SUM 1475 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 23.08.2002

Foto

© Foto: Dagfinn Claudius 09.1996

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Bergrunnen består av migmatittisk gneis, granittisk og granodiorittisk sammensetning (Sigmond et al. 1984). uspensjonstransporten i innløpet til deltaet er på 54350 tonn/år (Elster et al 1996). Elvevannet har lav alkalitet, lavt kalkinnhold og lavt humusinnhold. Det er ingen forsuringseffekter (Kjellberg og Lindstrøm 1993, Fossum 1998).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Ottas delta i Vågåvatnet (364 m.o.h.), Skjåk kommune, er bygd opp der elva renner inn i vatnet. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 1475 dekar. elvetransporterte materialet er lagt opp i et delta av tallrike småøyer med til dels grunne løp imellom der sandbankene uten vegetasjon blottlegges ved lavvatn. Øyene ser ut til å bestå av et fundament av rullestein som de fleste steder er overleiret av sandlag av varierende tykkelse. Substrat og strandutforming avhenger av eksponeringen mot strøm. Eksponerte steder har sandoverleiret rullesteinsbunn, vanligvis helt uten eller med sparsom strandvegetasjon og skarpe erosjonskanter ut mot stranden. Naturreservatet Risheimøyi ligger i Vågåvatnet om lag midtveis i deltaet mot elva Bøvres munning. På denne strekningen er Vågåvatnet grunt og har flere øyer og store sandbankeområder; Risheimsøyi er den største øya. Øya er dannet av et system av låge, buktende løsmasserygger med sump- og gruntvannspartier imellom dem. Ryggene består trolig alt overveiende av finkornet materiale. Naturfaglige verdier Flora I deltaet er de viktigste vegetasjonstypene graminiddominerte pionersamfunn på strendene og grasrik pionerkratt/skog på løsmasseryggene langs strendene og på øyenes høyereliggende partier. Floraen er relativt artsfattig og består nesten utelukkende av lite kravfulle arter, men er karakteristiske for flommarkene i Ottadalen. Risheimsøyi med sine sandrygger er nå overvokst og stabilisert av grasrik pionerkratt/skog som på forsumpet mark går over i viersumpskog. Krattene er blitt atskillig tettere og har økt betydelig i areal siden slutten av 1950-tallet (Fremstad 1986). Fauna Deltaet tjener som trekklokalitet vår og høst. Det er også flere hekkende vannfugl her med et forholdsvis stort innslag av andefugl. Inntil 1982 var det registrert 26 arter vannfugl her (Hoff 1982). Det er bestander av aure, røye, harr og ørekyte i Vågåvatnet (Hegge 1989). Inngrep De 10-15 siste årene er det opprettet en forbygning som binder sammen flere av øyene og kutter av løpene mellom dem og hovedløpet. Dessuten er det bakenfor forbygningen etablert grustak. Det har også vært gjennomført omfattende grusuttak i elva/deltaet som fører til økt erosjon oppe i deltaet og økt avsetning lenger ned. Det er jordbruksarealer i og rundt hele deltaet, og bebyggelsen går helt inntil deltaet. [kilder: 14] Vernestatus Deler av deltaet ligger innenfor Risheimøyi naturreservat. Planstatus De deler av området som ligger innenfor Risheimøyi naturreservat er i forslaget til kommuneplanens arealdel foreslått som området båndlagt etter naturvernloven. De øvrige vannarealene i deltaet er i kommuneplanens arealdel foreslått lagt ut som området for særskilt bruk eller vern av vassdrag med arealbruksformål landbruk, naturvern og friluftsliv. Landarealene utenfor naturreservatet er foreslått som LNF-område med forbud mot spredt boligbygging. Dagens bruk Den største brukerinteressen er jordbruk. Referanser Elster, M. 1995. Sedimentundersøkelser i Etna-Dokka 1987-1993. NVE publikasjon 5/1995. Fossum, S. 1998. Lokal overvåkning av vannkvalitet i Oppland 1997. FMO, miljøvernavd. rapport 1/98. Fremstad, E. 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser 2. Inventering av flommarkene i Ottadalen. Økoforsk rapport 1986(4):1-69. Hegge, O. 1989. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. FMO, miljøvernavd. Rapp. 10/89. Hoff, K. 1982. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Oppland. FMO, miljøvernavd. rapport Kjellberg, G. og E.-A. Lindstrøm 1993. Konsekvensutredning i forbindelse med kraftutbygningsplanene i Øvre Otta. Undersøkelse av vannkvalitet og ferskvannsbiologiske forhold. NIVA rapport 0-92032. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. og D. Roberts 1984. Berggrunnskart over Norge.-Norges geologiske undersøkelser.