Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	6.7	0.6
	Industri og handelsområder	121	2.1	0.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	6.9	0.6
	Havneområder	123	0.1	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	173.5	16
	Lauvskog	311	67.1	6.2
	Blandingsskog	313	42.8	3.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	4.9	0.5
	Elver/kanaler	511	26	2.4
	Sjøer,vann og tjern	512	756.6	69.6
	SUM		1086.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 15.8 1.5 Jordbruksareal 2 173.5 16 Skog og annen fastmark 3 114.8 10.6 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 782.6 72 SUM 1086.7 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 03.06.2004

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Follestad B. 1976 TOTEN 1916-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedbørfeltet er meget variert og rik.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Deltaet er bygd opp der Lena elv renner ut i Mjøsa (119.63-122.94 m.o.h.), Østre Toten. Deltaet er lite berørt av inngrep og er middels stort med sine 1087 dekar. Vassdragets nedbørfelt er på 292 kvadratkilometer og drenerer Østre- og Vestre Toten, Oppland og Hurdal, Akershus med en årlig avrenning på 110 millioner kubikkmeter. Naturfaglige verdier Flora Deltaet er omkransa av jordbruksarealer og i tillegg litt skog. Det er knyttet store verneverdier til skog- og engvegetasjon i området. Fauna Deltaet er en viktig trekklokalitet vår og høst, hekkelokalitet, furasjerings- og overvintringslokalitet for vade-, ande- og måkefugl. Det er registrert 220 fuglearter her. Den regionale rødlistearten sivhøne ble observert i 1990 (Opheim 1998). Det er bestander av 20 fiskearter i Mjøsa; aure, sik, lågåsild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyte, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og niøye (Hegge 1989). Lenaelva er gyte- og oppvekstelv for storaure fra Mjøsa. Det er en betydelig forekomst av andemusling (Anodonta anatina) i deltaet (Larsen et al. 1998). Vannkvalitet Den nedre del av Lenavassdraget er betydelig forurenset av jordbruksavrenning og avløp fra husholdning og industri (Fossum 1998, Kjellberg et al. 1999). Det er stadig episoder med akutt fiskedød i elva. Mjøsa har de senere år hatt en bra vannkvalitet flere tiårs innsats for å redusere næringssalttilførselen gjennom bla. Mjøsaksjonen (Nashoug 1999). Det er imidlertid problemer med forhøyede nivåer av flere miljøgifter i fisk og sedimenter i Mjøsa (Les mer). Inngrep Det har tidligere vært gjennomført betydelige inngrep i form av mudring/utgraving i deltaet. Vannføringa i elva er noe påvirket av reguleringer i nedbørfeltet hvor det er 10 mindre reguleringsmagasiner. Sommerstid kan vannføringen i elva bli meget lav som følge av blant annet stort vannuttak til jordbruksvanning. Vannstanden i deltaet påvirkes av at Mjøsa er regulert med 3.61 meter (Hegge 1989). [kilder: 14] Vernestatus Deltaet er vernet gjennom Totenvika naturreservat. Planstatus I kommuneplanens arealdel er den delen av deltaet som ligger innenfor Totenvika naturreservat båndlagt som vernet etter naturvernloven. De øvrige delene av deltaet er LNF-område. Dagens bruk De viktigste brukerintereser i deltaet er jordbruk, fiske og øvrig friluftsliv. Referanser Fossum, S. 1998. Lokal overvåkning av vannkvalitet i Oppland 1997. FMO, miljøvernavd. rapport 1/98. Hegge, O. 1989. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. FMO, miljøvernavd. Rapp. 10/89. Kjellberg, G., Hegge, O., E.-A. Lindstrøm og J. E. Løvik 1999. Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 1998. NIVA rapport lnr 4022-99. Larsen, B. M., Hartvigsen, R., Økland, K. A. og J. Økland 1998. Utbredelse av andemusling (Anodonta anatina) og flat dammusling (Pseudanodonta complanata) i Norge: en foreløpig oversikt. NINA Oppdragsmelding 521: 1-32. Nashoug 1999. Vannkvaliteten i Mjøsa før og nå. Mjøsovervåkingen gjennom 25 år. Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa. Del 1 og Del 2 Opheim, J. 1998. Truede fuglearter i Oppland. FMO, miljøvernavd. rapport 2/98.