Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	20.6	0.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	175	4.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	658.4	17.2
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	42.9	1.1
	Lauvskog	311	607.6	15.9
	Barskog	312	10.4	0.3
	Blandingsskog	313	1.2	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	423.4	11.1
	Elver/kanaler	511	1873.6	49
	Sjøer,vann og tjern	512	13.3	0.3
	SUM		3826.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 195.6 5.1 Jordbruksareal 2 701.3 18.3 Skog og annen fastmark 3 1042.6 27.2 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 1886.9 49.3 SUM 3826.5 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 13.06.2004

Foto

© Foto: Ola Hegge 20.10.2000

© Foto: Ola Hegge 20.10.2000

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Bergrunnen i området består av sandstein og leirskifer i veksling (Sigmond et al. 1984). Strendene består nesten utelukkende av finkornet, elvetransportert materiale, mest silt. Bare over korte strekninger finner en grovere materiale, som der noen av sideelvene munner ut i Lågen (Fremstad 1985). Sannsynligvis hadde Losna en langt større utstrekning etter istidens avslutning enn i dag. I postglacial tid har deltaet blitt bygd frem til den nåværende posisjon. Deltasletten, en elveslette som er utviklet på topplagene av et delta, strekker seg muligens helt opp til Hundorp, en avstand på 23 kilometer. Målinger viser en betydelig sedimentasjon på strekningen. Suspensjonstransporten inn i deltaet er på 95000 tonn/år (Bogen 1983.). Pålagringsmønstret i deltaområdet preges av en fremrykkende deltafront, noe som medfører at det foregår en aggradasjon i løpene og på elveslettene bakenfor (Huseby og Hole 1987). Biologiske indikatorer viser at vannkjemien er moderat påvirket av næringssalter (Kjellberg et al. 1999).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Losnadeltaet er bygd opp der Lågen renner ut i innsjøen Losna (181 m.o.h.), Ringebu kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 3827 dekar. Vassdragets nedbørfelt er på 11087 kvadratkilometer og drenerer Gudbrandsdalen. Det er etablert et naturreservat i området. Naturfaglige verdier Flora Området er meget komplekst og inneholder de fleste typer flommarksvegetasjon som utvikles på finkornet substrat. Ved vestbredden der Lågen går over i Losna, er det lagt opp sandbanker som er blitt kolonisert av mandelpil (Salix triandra) og etter hvert vokst i areal. Her finner vi hovedsakelig varianter av mandelpilkratt, men også gråor-heggeskog, viersump, elvesnelle-starrsump, duggpilkratt. Utenfor Fåvang kirke ligger et 2 kilometer langt og 6-700 meter bredt flommarksområde med tre større øyer og en "fastlandsslette". Anslagsvis halvparten av området er dyrket opp, det øvrige består av eloidevegetasjon i sideløp, elvesnelle- og starrsump, grassump/fuktenger, mandelpilkratt, gråor-pileskog, gråor-heggeskog og duggpilkratt. Linviktjønna er et av de to større vannene langs Lågen hvor det ikke er foretatt sjenerende inngrep de senere år. Her finner vi viersumpskog, elvesnelle- og starrsumper og grassumper/fuktenger med et forholdsvis artsfattig interiør (Fremstad 1985). Fauna