Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.7	0.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	11	2.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	142.5	37.5
	Lauvskog	311	31.3	8.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	72.8	19.1
	Elver/kanaler	511	8.5	2.2
	Sjøer,vann og tjern	512	113.3	29.8
	SUM		380.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 11.7 3.1 Jordbruksareal 2 142.5 37.5 Skog og annen fastmark 3 104.1 27.4 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 121.8 32 SUM 380.2 100.0

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området er dominert av fyllitt og kvartsdioritt. Topografien er preget av et kraftig relieff og at dalen opp mot Volafjellområdet (1308 mo.h.) er forholdsvis bratt. Området (nedslagsfeltet) har sparsomt løsmassedekke, men i området ovenfor deltaet er det sammenhengenede, dypt morenedekke. Deltaet danner en velformet vifteform ut i vatnet og er et klassisk delta. Elveløpet deler seg ved apex (deltaets rotpunkt) og danner ei "øy"; Øyan og samler seg igjen til et løp ved utløpet. Deltafronten har mange spor etter tidligere elveløp og et gruntvannsområde/ deltaplattform som strekker seg et lite stykke ut i vannet . Material-transporten er dominert av bunntransport og forholdsvis grove masser av sand og grus.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen) Ferskvassdelta danna der Dyrvo renn ut på nordsida av Vangsvatnet. Små areal med sumpskog. Grunt vatn utafor. Flaumsikring av Vangsvatnet har vore ein interessekonflikt. Naturfaglege verdiar Fugleliv Ved høg vasstand er det andefugl som nyttar områder. Vadefugl meir tallrike ved låg vasstand. Oppvekstområde for andungar frå store delar av Vangsvatnet. Hekkeresultat avhengig av vasstanden. Det viktigaste rasteområde for trekkfugl langs trekkruta i vassdraget. Fisk Dyrvo er et sidevassdrag til Vosso og har utløp i Vangsvatnet. Det er oppgang av sjøørret i et par hundre meters lengde, men har ellers kun innlandsørret. Bestandene er lite kjent, men var antagelig gjenstand for noen undersøkelser i forbindelse med det såkalte Vossaprosjektet, 1972 - 82. Inngrep Ny vegtrasè er bygd rett nord for området. Store område kan verte tørrlagte ved "låg" vasstand. Store deler av deltaflaten er i dag i bruk som jordbruksareal med grasproduksjon som enerådende. Areal nyttet til jordbruksformål har økt etter gjennomføring av flomdempingen i 1991/92. Det er noen forbygninger langs elvene, og det er også foretatt en del grusuttak i deler av deltafronten. Verneverdi Rekvesøyane naturreservat - regional verneverdi. Føremålet med vernet er å verne eit produktivt område langs Vossovassdraget er av stor verdi for m.a. trekkande vadefugl. I tillegg har området nærings- og hekkefunksjon for nokre artar. NNI-rapport nr. 19 (1998) Ornitologisk status for 4 naturreservater i Voss, Granvin og Ulvik kommuner. Vurderinger av trusler, skjøtselbehov og tiltak for informasjonsformidling. Omhandler naturreservatene Rekvesøyane og Lønaøyane (Voss), Granvindeltaet (Granvin) og Ulvikpollen (Ulvik). Ekstrakt fra rapport om Rekvesøyane Naturreservatet dekker deler av deltaflaten og utgjør totalt 190 da. Kun 47 da er landareal, resten er arealer med relativt grunt vann i Vangsvatnet. Deltafronten er ca.1000 m lang. Formålet med vernet var å sikre et produktivt våtmarksområde langs Vossovassdraget av stor verdi for bl.a. trekkende vadefugl i tillegg til nærings- og hekkefunksjon for noen arter. Arealbruk, landskap og vannstandsendringer Store deler av deltaflaten er i dag i bruk som jordbruksareal med grasproduksjonsom enerådende. Areal nyttet til jordbruksformål har økt etter gjennomføring av flomdempingen i 1991/92. Deltaet har landskapsmessig en vifteform og er resultat av avsetninger via fluviale prosesser i elva Dyrvo. Elva har to løp gjennom deltaflaten som løper sammen ved deltafronten. Det er noen forbygninge langs elvene. Det er også foretatt en del grusuttak i deler av deltafronten, men deltafronten er likevel stort sett intakt. For å unngå "katastrofeflommer" ble Vangsvatnet senket i 1991/92. Vegetasjon og flora: Parallellt med ornitologiske undersøkelser knyttet til senkingen (Håland et al., 1988; Håland, 1996; Håland & Chapman, 1996) er det gjennomført kartlegging av virkninger på floraen på deltaflaten ( Odland, 1991, 1996). I våtmarkssammenheng er det særlig reduksjon i antall fuktigheteskrevende arter som ses på som negativt. [kilder: 13] Dagens bruk Utarbeidet reguleringsplan for noen år tilbake. Arealet som ikke omfattes av reservatet, er i bruk for jordbruksdrift.