Til forsiden
Elvedelta i Glåma
(Koppangsøyene)
Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

©
Statens kartverk
1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
|
| Registernummer : | 268 |
| Kommune : | Stor-Elvdal ( 430)
|
| Fylke : | Hedmark ( 4 )
|
| Høyde over havet: | ca. 260 meter |
| N50blad : | 1918-3 |
| ØKblad : | CQ083-5-4 |
| Fersk/Brakk : | Ferskvannsdelta | Beskrivelse av Ferskvannsdelta |
| Vern : | Ikke registrert verneområder innenfor deltaet |
| Deltatype : | Forgreinet elv
| Beskrivelse av deltatyper |
| Vassdragsvern : |
Vassdraget er ikke vernet |
| Vassdragsregulering : | Elva er regulert |
| Inngrepsstatus : | Middels berørt | Beskrivelse av inngrepsstatus |
|
Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Kart over arealdekke
©
Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CQ083-5-4 (KOPPANGSJORDET) fra 1978*) m.fl
Beskrivelse av Corine Land Cover
Avgrensning av deltaene
Arealstatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | By/tettbygd areal med åpen struktur | 112 | 276.4 | 3 |
 | Områder tilknytta veg/jernbane | 122 | 133.9 | 1.4 |
 | Massetak/dagbrudd | 131 | 2.5 | 0 |
 | Åker og fulldyrka eng/beite | 211 | 3618.7 | 38.9 |
 | Naturlig og overflatedyrka eng/beite | 231 | 27.9 | 0.3 |
 | Lauvskog | 311 | 1761.2 | 18.9 |
 | Barskog | 312 | 459.2 | 4.9 |
 | Blandingsskog | 313 | 91.9 | 1 |
 | Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.) | 333 | 267.2 | 2.9 |
 | Elver/kanaler | 511 | 2614.2 | 28.1 |
 | Sjøer,vann og tjern | 512 | 47.8 | 0.5 |
| SUM | | 9300.9 | 100.0 |
Samlestatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | Bebygd og annet opparbeidet areal | 1 | 412.8 | 4.4 |
 | Jordbruksareal | 2 | 3646.6 | 39.2 |
 | Skog og annen fastmark | 3 | 2579.5 | 27.7 |
 | Våtmarker | 4 | 0 | 0 |
 | Vann | 5 | 2662 | 28.6 |
| SUM | | 9300.9 | 100.0 |
|  |
Flyfoto
©
Fjellanger Widerøe Foto AS
Flyfotodato: 26.05.1995 Flyoppgave: 11808-C16
Geologisk beskrivelse
Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)
Ved Koppang er det en utvidelse/overfordypning av dalføret etter samløpet mellom Glåma og Rokka.
Her finnes store elveavsetninger som har fylt opp dalføret i postglasial tid.
I dalsidene finnes breelvavsetninger(terrasser) og moreneavsetninger. Elva har et samlet løp i et relativt trangt dalføre
ovenfor og nedenfor Koppangsøyrene.
Det store elveslette og flommarks-området som utgjør Koppangsøyrene er ikke et vanlig delta, men er et område på ca 10km lengde
hvor Glåma har et sterkt forgreinet løpmønster eller såkalt anastomoserende løp. Området er unikt i nasjonal sammenheng og
svært rikt på elveløpsformer, flomløp, bakevjer, terrassekanter, vifteslep, øyer og banker.
Mange av disse elementene er i stadig forandring forårsaket av materialtransport i vassdraget,
erosjon og sedimentasjon, med særlig stor aktivitet i flomsituasjoner.
Dette er en av de få stedene
elvas dynamiske erosjons- og avsettingsprosesser får bygge
opp, forandre og fjerne større grusører uten for
stor menneskelig styring. Koppangsøyene er undersøkt geomorfologisk av Nordseth (1973a, b, 1991) som karakteriserer
området som uten like mht. størrelse og geomorfologiske
forhold i Norge. Området rommer flomløp, evjer,
oslash;rer og øyer, rullestein og finere substrat.
Årlig vannstandsvariasjon er i gjennomsnitt ca 3,6 m.
|
Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)
Området er blant de fire nasjonalt prioriterte kulturlandskapsområdene i Hedmark, og Stor-Elvdal kommune
har lagd en egen kommunedelplan for å ta vare på
området. Fylkesmannen i Hedmark har fått
gjennomført ei registrering av gjenværende
flommarkvegetasjon langs Glomma gjennom Hedmark, og i
fylkesmannens rapport nr. 7/98, "Flommark langs Glomma
i Hedmark. En botanisk inventering." av Eli Fremstad ved NTNU,
er Koppangsøyene omtalt blant de fire mest interessante
strekningene botanisk sett.
Området er gitt en grundig botanisk beskrivelse av Wold (1991).
På Koppangsøyene finnes de fleste vegetasjonstypene som
ellers forekommer på flommark i nordre halvdel av Glomma:
gras- og urterik bjørkeskog og lavurtskog (B 1 ),
gråorskog (C3), elvesnelle-starrsump (O3), langskuddvegetasjon (PI),
mose-lavør (Ql), urte-grasør, flere utforminger (Q2), blandingskratt (Q3c), duggpil-kratt (Q3e), mandelpil-kratt (Q3f, de
nordligste i Østerdalen), frisk fattigeng (G4) og små
arealer av noe tørrere enger samt ugrasvegetasjon (I). Størstedelen av øyene er oppdyrka. Beskrivelsen til
Wold (1991) viser at vegetasjonen er karakteristisk for regionen mht
typer og artssammensetning. Antall arter er høyt, 240 karplanter,
noe som henger sammen med størrelsen og den dynamiske
karakteren til området. Flere plantegeografisk interessante
funn er gjort, bl.a. hvitstarr (Carex bicolor, sørligste
forekomst i Østerdalen, Wold 1993b) og klåved
Myricaria gennanica ). Wold (1991) gir Koppangsøyene
høy "verdi" som flommarksområde.
Koppangsøyene har en viktig funksjon som rasteplass for
traner på vårtrekk (Bekken 1991). Det varierte
landskapsbildet bidrar til at spurvefuglfaunaen er både
arts- og individrik.
Dagens bruk
Det drives jordbruk i området, og for øvrig er området attraktivt for fiske og friluftsliv.
Litteratur
Bekken, Jon. 1991. Koppangsøyene i Stor-Elvdal.
Fugler og pattedyr.
Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 54: 1-20.
Nordseth, K. 1973a.
Floodplain processes and adjustment on a braided river.
The Island of Koppangsøyene on the river Glomma.
Norsk geogr. Tidsskrift 27: 77-108.
Nordseth, K. 1973b.
Floodplain construction on a braided river.
The Island of Koppangsøyene on the river Glomma.
Norsk geogr. Tidsskrift 27: 109-126.
Nordseth, K. 1991.
Koppangsøyene i Stor-Elvdal.
En geofaglig og hydrologisk vurdering.
Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 52: 1-37, pl.
Wold, O. 1991. Koppangsøyene i Stor-Elvdal.
Vegetasjon og flora.
Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 55: 1-37.
Wold, O. 1993b.
En ny forekomst av kvitstarr, Carex bicolor, i Sør-Norge - og litt om økologi og utbredelse.
Blyttia 51: 53-60.
|
Til toppen
Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret
|