Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	3.5	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	0.6	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	67.7	7.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	8.3	0.9
	Lauvskog	311	253.8	28.6
	Barskog	312	21.7	2.4
	Blandingsskog	313	135.1	15.3
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	10.2	1.2
	Myr	412	36.7	4.1
	Elver/kanaler	511	94.1	10.6
	Sjøer,vann og tjern	512	254.3	28.7
	SUM		885.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 4.1 0.5 Jordbruksareal 2 76 8.6 Skog og annen fastmark 3 420.8 47.5 Våtmarker 4 36.7 4.1 Vann 5 348.4 39.3 SUM 885.9 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Geologien i øvre del av Hallingdalsvassdraget er variert. Men berggrunnen i nærområdene til Ustedalsfjorden består hovedsakelig av tungt oppløselige bergarter som gneis og granitt. Løsmassene består av morenedekke av varierende tykkelse. I deltaområdet er det breelvavsetninger. Over disse bygger elva opp nye avsetninger.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Det har vært tatt vannprøver ved Geilo i flere år. Prøvene herfra viser en generelt god vannkvalitet, med lavt innhold av salter, næringsstoffer og bakterier. pH ligger i overkant av 7, noe som er veldig bra. Flora Bjørkeskog er dominerende i deltaet. Resten av skogen er barskog og blandingsskog med mye gran, med innslag av furu og vier. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er i stor grad intakt. Fugl Stokkand, kvinand og krikkand hekker i området. Trane, storlom og toppand raster i trekket vår og høst. Fisk I Ustedalsfjorden finnes røye, ørekyt, ørret og sik. Pattedyr Elg, hare, rev og mink finnes. Inngrep Bebyggelse Det ligger et gårdsbruk i deltaområdet. I utkanten av deltaet på nordsiden ligger det noe hyttebebyggelse. Jordbruk Omlag 10% av deltaet er jordbruksland, hovedsakelig til grasproduksjon. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Ustevatn lenger oppe i vassdraget er magasin for kraftverket Usta. Vannet ledes til kraftverket og føres derfra ut i Strandefjorden som ligger et stykke nedenfor Ustedalsfjorden. Svært lite vann renner over demningen og ned i det naturlige elveleiet til Usteåne. Minstevannføringen i Usteåne er 0,2 m3/s hele året. Vernestatus Ikke vernet. Kilder Mehammer, A., 1993: Vassdragsovervåkning 1991. Hol kommune. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 16-1993. ISBN 82-7426-141-0 Alsaker-Nøstdahl, B., 2002: Vassdragsovervåkning av Hallingdalsvassdraget i 2001. BUVA-rapport 02-2. Fylkesmannen i Buskerud 1996: Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging.Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3 Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8