Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	66.1	1.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	60.3	1.5
	Massetak/dagbrudd	131	11.8	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	767	19.4
	Lauvskog	311	40	1
	Barskog	312	1768.6	44.7
	Blandingsskog	313	60.1	1.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	177.2	4.5
	Ferskvannsvåtmark	411	6.1	0.2
	Myr	412	24.7	0.6
	Elver/kanaler	511	376	9.5
	Sjøer,vann og tjern	512	594.5	15
	SUM		3952.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 138.2 3.5 Jordbruksareal 2 767 19.4 Skog og annen fastmark 3 2045.9 51.8 Våtmarker 4 30.8 0.8 Vann 5 970.5 24.6 SUM 3952.5 100.0

Flyfoto

Foto

Tranespor ved Urulas munning.
© Foto: FM i Buskerud. MVA 2002

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Urulas utløp i Sperillen har et velutviklet meandrerende løp gjennom deltaet. Flere gamle elveløp og små kroksjøer i forskjellige stadier av gjengroing finnes.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Flora Skog dekker over halve deltaet. Furu, gran og bjørk er de vanligste treslagene, men rogn og forskjellige vierarter er også utbredte. Undervegetasjonen er variert, med tyttebær, lav, røsslyng, blåbær og forskjellige starr- og mosearter som trives på fuktige steder. En storm høsten 2001 førte til mye vindfall, og påfølgende opprydning og hugst har ført til at det er lite uberørt skog igjen. En del gamle og døde trær har fått stå igjen. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er hovedsakelig intakt. En del steder, særlig lengst ned i deltaet, ble det lagt steinfyllinger i yttersvingene i elva for noen tiår siden. Flere av disse er imidlertid grodd til. Fugl Forskjellige andefugler (bl.a. kvinand og siland) finnes på elva og i de gamle elveløpene. Andre arter som bruker deltaet til næringssøk er vipe, gråhegre og trane. Orrfugl spiller på islagte elvekiler nederst i deltaet om våren. Fisk Det finnes 10 fiskearter i Sperillen. Det er knyttet størst interesse til sik, ørret, abbor og røye, men også brasme, krøkle, ørekyt, niøye og tre- og nipigget stingsild forekommer. Ørreten gyter i Urula. Andre dyr Elg, rådyr og hjort er vanlige. Inngrep Bebyggelse Det er forholdsvis lite bebyggelse i deltaet. Langs veien på nordsiden av deltaet ligger det noen gårdsbruk og eneboliger. Sør i deltaet er det flere hytter. Jordbruk Om lag 20% av deltaet er dyrket mark, hovedsakelig brukt til korn. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Nes gjenvinningsstasjon ligger i deltaet, men det er ingen kjente utslipp derfra. Tekniske inngrep Sperillen er regulert med en reguleringshøyde på 2,3m. Vernestatus Urula er et vernet vassdrag, 012/19 Urula (Oppr.del av Obj.nr. 25 Vassfaret), etter Verneplan I som ble vedtatt i 1973. Dette vernet gir bare beskyttelse mot vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstilling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verneverdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. nov. 1994). Kilder Enerud, J. og Garnås, E. 1991: Fiskeribiologiske undersøkelser i Sperillen, Ringerike kommune - 1989. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-1991. ISBN 82- 7426-084-8 Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8