Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	73.7	3.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	38.5	2
	Massetak/dagbrudd	131	40.7	2.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	509.4	27
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	21.2	1.1
	Lauvskog	311	95.3	5.1
	Barskog	312	343	18.2
	Blandingsskog	313	20.6	1.1
	Fjell i dagen / blokkmark	332	0.8	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	46.1	2.4
	Myr	412	19.4	1
	Elver/kanaler	511	115.1	6.1
	Sjøer,vann og tjern	512	333.8	17.7
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	225.7	12
	SUM		1883.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 152.9 8.1 Jordbruksareal 2 530.6 28.2 Skog og annen fastmark 3 505.8 26.9 Våtmarker 4 19.4 1 Vann 5 674.6 35.8 SUM 1883.4 100.0

Foto

Sørøst for veien til øyene i naturreservatet.
© Foto: FM i Buskerud. MVA 2002

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Områdene rundt Hovsfjorden ligger på tungt oppløselig granitt og gneis. Lenger opp i vassdraget er det innslag av fylitt i berggrunnen, noe som har forhindret at vassdraget har hatt forsuringproblemer. Morenedekke av varierende tykkelse er dominerende langs dalførene. Høyere oppe finnes det store innslag av blokkmark og bart fjell. Langs dalbunnen ovenfor Hovsfjorden er det store breelvavsetninger. Deltaområdet ligger på en elveavsetning som er avsatt foran breelvavsetningene.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Vannkvaliteten i vassdraget er gunstig med pH (surhetsgrad) på 6,5-7,0. Vannprøver fra Sudndalsfjorden lenger oppe i vassdraget og fra utløpet av Holsfjorden lenger ned har begge vist lavt innhold av næringssalter (tilstandsklasse I "Meget god" etter SFTs klassifisering). Dette er betyr likevel ikke at deltaområdet er upåvirket av små lokale utslipp. Flora Bjørk og furu er dominerende treslag, men i kantsonen er hegg og vierarter også vanlige. Bekkeblom er vanlig. Flaskestarr og andre starrarter, elvesnelle, trådsiv, og brasmegras er vanlige arter på de store grunnene. Kantvegetasjon Flere steder er kantvegetasjonen helt eller delvis fjernet, og jordene går ned til vannkanten. Fugl De store grunne områdene i Hovsfjorden gir mye næring for våtmarksfugl. Vanlige arter er stokkand, krikkand, kvinand, laksand, vipe, rødstilk, strandsnipe og enkeltbekkasin. Disse artene hekker i området. Andre arter som gjerne ses i forbindelse med trekk er storlom, toppand, trane, heilo og gluttsnipe. Fisk Ørret, røye og ørekyt er vanlige i Hovsfjorden. Den nederste delen av Storåne er viktig som gyte- og oppvekstområde for ørreten. Bløtdyr Det er funnet damsnegl og skivesnegl i grunntvannsområdene. Pattedyr Det finnes elg og hare. Inngrep Bebyggelse Riksvei 288 passerer gjennom deltaet på nordsiden. Rundt denne er det en del bebyggelse, både gårdsbruk og bolighus. En sidevei krysser elva midt i deltaet. Birkeland Campingplass ligger nesten midt i deltaområdet. I tilknytning til denne finnes det et renseanlegg. I det nordvestre hjørnet av naturreservatet ligger Norsk Avlsstasjon for Fjellaure, Holsfjorden. En pelsdyrfarm ligger like øst for naturreservatet. Lenger oppe i deltaet er det grustak. Jordbruk Nesten 30% av deltaet er oppdyrket. Det høstes gras på de største øyene. For to øyer i naturreservatet er det nedfelt tillatelse til grasproduksjon i fredningsbestemmelsene, og det er anlagt en vei på fylling for å bedre ankomsten dit. Forurensning Ingen kjente forurensninger, men lokal påvirkning fra foretak i området kan ikke utelukkes. Tekniske inngrep Vassdraget er regulert ovenfor Hovsfjorden med flere magasiner som forsyner kraftverket Hol I. Dette har innvirkning på vannføringen gjennom deltaområdet. Hovsfjorden er regulert med en demning i østenden og inntak til Hol II som ligger mellom Hovsfjorden og Holsfjorden. Hovsfjorden har en døgnregulering på 0,50-0,75m. Vernestatus Den nederste delen av deltaet er vernet i Hovsfjorden Naturreservat, opprettet 28. juni 1985. Det dekker et areal på 580 dekar hvorav 49 dekar er vann. Formålet med fredningen er å bevare et verdifullt og særpreget våtmarksområde i fylkets øvre dalstrøk, med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Området har betydning både som hekkeplass og som rasteplass for våtmarksfugl. Tilrådinger Kantvegetasjonen bør få vokse til igjen der den er fjernet. I forbindelse med veifyllingen til øyene i naturreservatet er vanngjennomstrømningen redusert, noe som har ført til økende gjengroing. Tiltak for å øke gjennomstrømningen igjen bør vurderes. Kilder Fredningsbestemmelser for Hovsfjorden naturreservat i Hol kommune, Buskerud fylke. Enerud, J. og Garnås, E., 1999: Fiskeribiologiske undersøkelser i Holsfjorden og Hovsfjorden, Hol kommune. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 8-99. ISBN 82-7426-234-4 Ågotnes, M., 1978: Hovsfjorden. Særoppgave i biologi. Bergen. Mehammer, A., 1993: Vassdragsovervåkning 1991. Hol kommune. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 16-1993. ISBN 82-7426-141-0 Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8