Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	24.4	1.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	52.4	2.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	693	37.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	5.1	0.3
	Lauvskog	311	186.9	10.2
	Barskog	312	101.8	5.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	78.4	4.3
	Elver/kanaler	511	165.6	9
	Sjøer,vann og tjern	512	526.5	28.7
	SUM		1834	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 76.8 4.2 Jordbruksareal 2 698.1 38.1 Skog og annen fastmark 3 367.1 20 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 692.1 37.7 SUM 1834 100.0

Flyfoto

Foto

Sump- og gruntvannsområder.
© Foto: Forv.plan for Karlsrudtangen NR

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1978: HØNEFOSS 1815-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Dalføret til Sokna har hav og fjordavsetninger av silt og leir i dalbunnen. Dette har preget massetransporten i elva. Elva har et svakt meandrerende løp i nedre del med en velutviklet meander som del av deltaområdet. Det er også en tydelig innersvingbanke i nedre del av løpet. Elveavsetningene består av sand (avsatt over finkorna havavsetninger), lokalt med torvdannelse/ akkumulasjon av organisk materiale. Ytterst mot Tyrifjorden er det en markert sandstrand med strandvoll bakenfor. Ved utløpet av elva er det på begge sider dannet tanger(elvevoller) ut i fjorden med flomsedimenter som viser at elva i flomsituasjoner er preget av suspensjonstransport av materiale. Deltaet kan karakteriseres som et fuglefotdelta selv om formutviklingen som fuglefotdelta er svak.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Målinger fra 2001 i Sokna ved Ask bru like ovenfor deltaet viste at vannkvaliteten kunne vært bedre. På grunn av sur nedbør og kalkfattige bergarter (grunnfjell) i nedbørsfeltet var laveste målte pH bare 6,2. Alkaliniteten (evnen til å nøytralisere syre) er også lav. pH er likevel høy nok til at det ikke skader fisken. Noen innsjøer øverst i nedbørsfeltet har vært kalket i en årrekke. Innholdet av næringssalter er akseptabelt. Innholdet av tarmbakterier var høyt. Tarmbakteriene plasserer deler av Sokna i tilstandsklasse IV "Dårlig" etter SFTs klassifiseringssystem. Tarmbakterier kommer fra fersk kloakk. Flora Arealene rundt Soknas utløp består for det meste av strandenger med skogrørkvein, kvasstarr og elvesnelle, samt partier med krattvegetasjon av forskjellige vierarter. Barskogen øst for elva domineres av gammel furuskog og høyreist bjørkeskog. På vestsidden er det riksumpskog og gråor-heggeskog. Arter som åkerbær (Rubus arcticus, rødlistet som sårbar) og soppen skarp orekremle (Russula almetorum, rødlistet som sjelden) er registrert i naturreservatet. Ved Karlsrudtangen finnes en frodig vannplantesone med forekomster av kortskuddplanter som firling (Crassula aquatica, rødlistet som akutt truet i Buskerud) og evjeblom-arter. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er i hovedsak intakt. Fugl Fuglelivet er rikt. Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere. Nordre Tyrifjorden er et viktig overvintringsområde for sangsvane. Totalt er det registrert 228 fuglearter i Nordre Tyrifjorden (1999) hvorav 129 i Karlsrudtangen naturreservat og ytterligere 49 i nærområdene (1996). En rekke av disse artene er rødlistet. Fisk I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, tre-pigget stingsild, ni-pigget stingsild , ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og fiskeutsettinger. Karlsrudtangen og Sokna er kjent som gyteområde for krøkle, selv om hoveddelen av krøkla later til å ha flyttet gyteområdet vestover i retning Tyristrand. Pattedyr Elg, rådyr, rev, hare, grevling og mink er observert i området. Inngrep Bebyggelse Riksvei 35 og jernbanen passerer deltaet på vestsiden. En del hytter og annen bebyggelse ligger langs veien. Tettstedet Ask ligger nordvest for deltaet. I selve deltaområdet ligger det et par gårdsbruk og noen hytter. På vestsiden av Sokna er det noen båtplasser som brukes av fastboende og hytteeiere. Jordbruk Nesten 40% av deltaarealet er oppdyrket mark. Strandengene har vært truet av tilgroing. Beiting av husdyr for å holde engene åpne er en del av forvaltningen av Karlsrudtangen naturreservat. Forurensning Avløpsvann fra Ask tettsted renses i en slamavskiller på vestsiden av deltaet. Fra slamavskilleren går avløpsvannet ut i bekkekanaler i naturreservatet. I løpet av 2002 skal alt avløpsvann overføres fra Ask til Monserud Renseanlegg. Tekniske inngrep Tyrifjorden har en tillatt regulering på 1 meter. Reguleringshøyden er innenfor de naturlige vannstandsendringene, men periodene med mye og lite vann er forskjøvet i forhold til naturlige variasjoner. Vernestatus Deltaet i et RAMSAR-område. Den nederste delen av deltaet er vernet i Karlsrudtangen Naturreservat. Det ble fredet 28. juni 1985, og dekker et areal på ca. 900 dekar, hvorav ca. 650 dekar er vannareal. Formålet med fredningen er å bevare et rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Deltaområdet ved Karlsrudtangen er en del av et større våtmarkssystem og er av særlig betydning for våtmarksfugl i trekktiden. Området er av særlig verdi for forskning og undervisning. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for Karlsrudtangen. I planen oppfordres kommunen til å bruke området rundt naturreservatet på en slik måte at verneverdiene ikke reduseres. Dette inkluderer bl.a. en buffersone som skjerming mot forstyrrelse fra jernbane og hytter. Både Tyrifjorden og Sokna er vernede vassdrag, Tyrifjorden (Obj.nr 29 / 012/14) etter verneplan I (1973) og Sokna (Obj nr. 012/16 ) etter verneplan IV (1993). Dette vernet gir bare beskyttelse mot videre vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. nov. 1994). Tilrådinger Kantsonene i deltaet ovenfor naturreservatet bør forvaltes på samme måte som inne i reservatet, dvs de eneste akseptable inngrepene er reduksjon på høyde av evt kratt som skygger for jordene. Kilder Hanssen, E.W. 1999: Vurdering av våtmarksområder i Nordre Tyrifjorden med Storelva og Begna. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Fredningsbestemmelser for Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Ree, V. 1995: Fuglelivet i og ved Nordre Tyrifjorden. En presentasjon av reservater og nærliggende våtmarker i ornitologisk sammenheng. Ringerike Viltnemnd, Hønefoss. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1997: Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune. Forvaltningsplan. Rapport nr. 5-1997. ISBN 82-7426-212-3 Fylkesmannen i Buskerud 1996: Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging. Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3 Andersen, O. et al, 2001: STORØRRETEN I TYRIFJORDEN. Oppsummering av undersøkelser i perioden 1982-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, rapport nr. 2-2001. ISBN 82-7426-244-1