Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	74.5	5.3
	Industri og handelsområder	121	20.9	1.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	49.1	3.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	655.7	46.5
	Lauvskog	311	215.7	15.3
	Barskog	312	1.2	0.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	94.2	6.7
	Elver/kanaler	511	68.4	4.8
	Sjøer,vann og tjern	512	21.5	1.5
	Hav og sjøområder	523	210.3	14.9
	SUM		1411.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 144.5 10.2 Jordbruksareal 2 655.7 46.5 Skog og annen fastmark 3 311.1 22 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 300.2 21.3 SUM 1411.6 100.0

Flyfoto

Foto

Linnestranda naturreservat ligger i deltaområdet, og kantsonene her er helt uten påvirkning.
© Foto: Marianne Seland 080705

Lierelva mellom de to broene. Her nedstrøms fra riksveg 23.
© Foto: Marianne Seland 080705

Steinsettingen oppstrøms riksveg 23 begynner å gro til.
© Foto: Marianne Seland 080705

Kantsonen i Linnestranda naturreservat er intakt, men uten særlig sjiktning, trærne vokser helt ned i vannkanten.
© Foto: Marianne Seland 080705

I det gamle elveløpet til Gilhusodden er det nå frodige sumpområder.
© Foto: Marianne Seland 080705

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1986: LIER 1814-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Lierdalen er dominert av finkorna hav- og fjordavsetninger, men har også israndavsetninger (breelvavsetninger) og i nedre del er også elveavsetninger avsatt i lag over havavsetningene langs elva. Massetransporten i elva vil være dominert av silt og leir erodert fra havavsetningene og transportert i suspensjon. Elva har et karakteristisk meandrerende løp gjennom dalen. I det avgrensa deltaområdet finnes velutvikla meandere og også avsnørte/forlatte meandere. Meanderen i elva ved Hestbråten er særlig velutformet. Sørøst for Gilhus er det tidligere aktive elveløp som nå er forlatt, men gjenstår som grunne kanaler og viktige våtmarksområder. Øst for utløpet er det dannet strandvoll med en rekke grunne bassenger/strandsjøer bakenfor. Ved dagens utløp deler elva seg på hver side av en velutformet munningsbanke. Elveavsetningene på land består vesentlig av sand med innslag av silt. Ut i Drammensfjorden er et betydelig gruntvannsområde med oppgrunning av tilført materiale.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora Vegetasjonen er svært frodig. Området er dominert av gråor-heggeskog, ofte bevokst av klatreplanten humle. I deler av området finnes det også svartorskog. Etter fredningen har skogen i naturreservatet utviklet seg i retning mer gammel skog. Det tidligere elveløpet til Gilhusodden er for en stor del gjengrodd, og er delvis frodig myr. I et belte nærmest fjorden vokser det takrør, med innslag av kjempesøtgras og bred dunkjevle. Det er registrert over 250 plantearter i området. I den øvre delen av deltaområdet er det tidligere registrert buesøtgras. Denne karplanten er rødlistet som sårbar, men må anses som truet på landsbasis. Dersom arten fortsatt kan påvises må lokaliteten sies å være av nasjonal viktighet. Under befaringen i 2005 ble følgende arter funnet: hjertetjønnaks, takrør, kjempesøtgras, lyssiv, storfrytle, sverdlilje, kattehale, hanekam, storklokke, mjødurt, humle, brennesle, engsoleie, skvallerkål, sløke, groblad, skogburkne, soleihov, burot, engforglemmegei, tiriltunge, gulskolm, hvitkløver, valurt, fredløs, fulgevikke, kratthumleblom, klourt, villrips, gråor, vierarter, lønn, rogn, selje og svartor. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er for det meste intakt, med unntak av området mellom riksveg 23 og Linnæs bru, der skogen er fjernet på høyre side av elveløpet. Det er også hogd noe i kantsonen ved det gamle elveløpet. Det er mange trær som henger ut over elva, spesielt inne i naturreservatet. En strekning av elvebredden rundt riksveg 23 er steinsatt. Fugl Deltaområdet er viktig både som hekkeområde og som rasteplass for trekkfugl. Det er observert 190 fuglearter i området, hvorav ca. 50 hekkende. De mest vanlige artene å treffe på er stokkand, rørsanger og sivspurv. Vadefugler trives godt på muddergrunnene som blir blottlagt ved lavvann, vanlige arter er sandlo, vipe, gluttsnipe og strandsnipe. Det finnes en rekke arter av spurvefugl, og sangerne er representert ved bl.a. løvsanger, gulsanger, munk og hagesanger. I vinterhalvåret er det vanlig å se brunnakke, toppand, laksand, kvinand og krikkand. Om høsten er gråhegre en vanlig gjest. Sothøne er den vanligste riksefuglen, men vannrikse og myrrikse er observert. Sivhøne hekket tidligere, men ser ut til å ha blitt mer sjelden de siste åra. Fisk Både laks og sjøørret gyter i Lierelva. Vassdraget er infisert av Gyrodactylus salaris. Gjedde og abbor finnes også i Lierelva, i tillegg til en del karpefisk. Spesielt må nevnes stam, en karpefisk som er lite utbredt i Norge. Den er rødlistet og er kategorisert som ansvarsart i Buskerud på grunn av den begrensede utbredelsen. Pattedyr Flaggermus og smågnagere er vanlige. Større pattedyr er sjeldne, trolig på grunn av mangel på korridorer med skog til andre skogsområder. Mink, elg og rev er observert. Vannkvalitet Under befaringen i juli 2005 ble det tatt vannprøve i Lierelva: pH: 7.7 Kalsium (mg /l) 16 Turbiditet: 6,4 Total fosfor ( g /l) 44 Total nitrogen ( g /l) 870 Inngrep Bebyggelse Bebygd og annet opparbeidet areal utgjør 10% av deltaet. Dette inkluderer bolighus, industribygg, og veier, bl.a. RV 23 til Drøbak (Oslofjordforbindelsen). Jordbruk I underkant av halvparten av deltaområdet er oppdyrket. Det dyrkes korn og grønnsaker. Forurensning Lierelva har et høyt innhold av næringsstoffer, og stedvis er også bakterieinnholdet høyt. Linnes renseanlegg ligger på østsiden av deltaområdet. Anlegget er forholdsvis nytt og moderne. Avløp fra renseanlegget går til Drammensfjorden via rør som er gravd ned gjennom naturreservatet. Det er gjennomført områdetiltak, som et samarbeid mellom landbruket, kommunen og fylkesmannen. Målet er å redusere erosjon og avrenning, og dermed forbedre vannkvaliteten. Lier kommune arbeider med en omfattende kloakksanering. Tekniske inngrep Vassdraget er regulert til drikkevann ved Glitredammen. De nordvestlige delene av Finnemarka er regulert til kraftproduksjon og nyttes ved Grytfoss og Tronstad. Vann fra Holsfjorden tilføres i perioder for å bedre vannkvaliteten. Vernestatus Den nederste delen av deltaet er vernet i Linnesstranda naturreservat som ble fredet 28. juni 1985. Det fredete området dekker et areal på ca. 570 dekar, hvorav 420 dekar er vannareal. Reservatet omfatter de delene av Lierelvas delta som ligger på fjordsiden av veier og bebyggelse. Formålet med fredningen er å bevare et særegent og verdifullt våtmarksområde med tilhørende vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Linnesstranda er voksested for interessante plantesamfunn og er en viktig fuglebiotop av særlig betydning for våtmarksfugl i trekktida. Dagens bruk Elva er omgitt av landbruksarealer med grasproduksjon og grønnsakdyrking. På høyre side av elva ligger en skole, og det er gartnerier, bolighus og flere veier i området. I nederste del, mot Drammensfjorden, er elva omgitt av skog dominert av gråor og noe svartor, samt takrør-sumper. Dette er en del av Linnestranda naturreservat. Den gamle kroksjøen ovenfor riksveg 23 er for det meste oppdyrket, det samme gjelder deler av det gamle elveløpet ved Gilhus. Resten er intakt med sumpområder og kantsoner. Ved befaringen i 2005 ble det ikke observert åpne vannspeil i de gamle elveløpene, slik som kartet viser. Trusselbilde Naturen i deltaet er sterkt presset av menneskelig aktivitet. Boligområder og landbruk truer med å sluke naturområdene. Forsøpling er et problem i hele området. En del søppel skylles inn på land i perioder med flom. Vinden fører med seg noe avfall, for eksempel isoporkasser og plast. I tillegg dumpes det søppelsekker og annet forskjellige steder i deltaet. I det gamle elveløpet ved Møysund ligger det store fyllinger med avfall, bl.a. gammelt rivningsavfall og avfall fra landbruket. Boliger og industri tett inntil naturreservatet påvirker trolig fuglelivet. At det hugges i kantsonen både utenfor og innenfor reservatgrensene for å gi utsikt til fjorden bedrer ikke forholdene. Snauhogst i kantsonen ovenfor naturreservatet gjør elvebredden mer utsatt for erosjon. Trær som henger ut over elveløpet faller etter hvert ned, og kan blokkere elva, noe som igjen fører til mer graving og erosjon. Miljømyndighetene og grunneierne samarbeider om en skjøtselsplan for kantsonen langs Lierelva. Reservatgrensene er dårlig merket flere steder, både på land og i vannet. Kombinert med få og lite synlige informasjonstavler gjør det naturreservatet mer utsatt for båttrafikk og inngrep. Tilrådinger Reservatgrensene bør merkes tydeligere. Reglene for motorisert ferdsel til vanns i reservatet bør setter opp lett synlig. Det bør utarbeides en forvaltningsplan for Linnesstranda naturreservat. Denne bør inneholde planer for årlig søppelrydding. Fiske, særlig fra land / ved vading på grunnene bør om mulig forbys i trekkperiodene vår og høst av hensyn til rastende trekkfugler. En oppsynsmann bør se til at fredningsbestemmelsene overholdes. Dersom fredningen skal ha en hensikt i fremtiden bør naturreservatet utvides for å minske presset på området. Det bør foretas en opprydning i det gamle elveløpet ved Møysund. Et samarbeid med grunneiere er viktig for å hindre utfylling, og for å bevare kantsonene. Overhengende trær bør fjernes, og det venstre løpet innenfor naturreservatet bør renses for avfall. Kilder Jens Erik Nygård, ornitolog og ildsjel (NOF Buskerud), har laget hjemmesider for Linnesstranda. Du finner dem her: http://home.no.net/jenygard/Linnesstranda/linnesst.htm Fredningsbestemmelser for Linnesstranda Naturreservat, Lier kommune, Buskerud fylke. Linnesstranda naturreservat. Gilhusodden friluftsområde. Brosjyre fra Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989. Nygård, J.E., 1999: Linnesstranda - statusrapport 1999. Buskskvetten nr.4-1999. Org. for NOF, avd. Buskerud. Nygård, J.E., 1978: Linnesstranda i Lier. Frilufts- og naturvernkonsulenten i Buskerud. Garnås, E. og Moresi, C.L., 2000: Overvåkning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Østlandet, og status for laks og sjøørret i Buskerud 1999. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3-2000. ISBN 82-7426-241-7. Wivestad, T.M., 1992: Vassdragsundersøkelser i Lierelva 1981-1991. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 25-1992. ISBN 82-7426-192-5 Wivestad, T.M., 1995: Vassdragsovervåkning i Lierelva 1994. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 16-1995. ISBN 82-7426-124-0 Økland, B., 1990: Fisk og bunndyr i Liervassdraget. Vannbruksplan. Lab. Ferkvannsøk. Innlandfisk (UiO), Rapp.nr. 120. ISSN 0333-161x Tysse, Å. og Wivestad, T.M., 2000: Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud 1980-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2-2000. ISBN 82-7426-240-9. Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune 1996: Biologisk mangfold i Buskerud. Truede og sårbare arter og deres leveområder. Rødlister. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0