Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	5	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	13.1	0.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	137.5	9.7
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	6.2	0.4
	Lauvskog	311	99	7
	Barskog	312	247.2	17.5
	Blandingsskog	313	39.9	2.8
	Elver/kanaler	511	182	12.9
	Sjøer,vann og tjern	512	684.8	48.4
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	1.1	0.1
	SUM		1415.8	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 18.1 1.3 Jordbruksareal 2 143.7 10.1 Skog og annen fastmark 3 386.1 27.3 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 867.9 61.3 SUM 1415.8 100.0

Flyfoto

Foto

I kanalen mellom Hallingdalselva og Gulsviktjern er det stedvis veldig grunt og stor forekomst av elvesnelle.
© Foto: ' Trine Nordli 010905'

Soner i kanalen mellom tjernet og elva er sterkt utsatt for erosjon, og trerøttene mister festet.
© Foto: Trine Nordli

© Foto:

© Foto:

© Foto:

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Dalføret er et iserodert dalføre og fjellene omkring når opp i over 1000 mo.h. Elva har et meget stort nedslagsfelt (store deler av Hardangervidda) og massetransporten i elva har vært stor. Nedover Hallingdalen mot Krøderen er det avsatt elveavsetninger. Nå er vassdraget regulert og massetransporten har avtatt. Elveløpet oppover dalen er i hovedsak et samlet løp, men lokalt er det banker og forgreininger i løpet. Ovenfor deltaområdet er det avsatt en markert innersvingbanke og en større banke i yttersvingen av elva. Deltaet i Krøderen er et klassisk delta vesentlig med bunntransport av materiale. Det er bygget ut elveavsetninger ved utløpet av elva som har avsnørt og dannet grunt et basseng i vestlig del av Krøderen (Gulsviktjernet). Ved utløpet er det flere munningsbanker med tilhørende elveløp(Kalvøyni, Tuva). Det er også en deltadannelse i forbindelse med utløpet av Gulsvikelvi (Åmellom) som kommer sydfra inn i området og flyter sammen med Hallingdalselvas delta. De høyere terrassene langs elva er eldre avsetninger fra tidligere deltadannelser i området.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet: Hallingdalselva ved innløpet til Krøderen hadde meget god vannkvalitet i 2001 (SFT tilstandsklasse I "Meget god) med hensyn på pH, næringsstoffer og organisk materiale. Innholdet av partikler og tarmbakterier var noe høyere enn ønskelig, mens alkaliniteten (evnen til å nøytralisere syre) var noe lav (alle i tilstandklasse II "God" etter SFTs klassifiseringssystem). Generelt kan man si at vannkvaliteten er god, og vannet er egnet til de fleste formål med unntak av drikkevann. Dette pga. tarmbakterier. Under befaring i september 2005 ble det tatt vannprøve i Hallingdalselva: pH: 7,01 Kalsium (mg /l) 2,70 Turbiditet: 0,75 Total fosfor ( g /l) 4,20 Total nitrogen ( g /l) 170 Flora: En fjerdedel av deltaet er dekket av skog. Skogen finnes hovedsakelig på øyene og rundt Gulsvikelvas utløp, samt i kantsonene. Det finnes barskog med gran og furu, og løvskog med bl.a. bjørk og forskjellige vierarter. Flere steder på grunnene vokser det mye siv. Under befaringen i 2005 ble følgende arter funnet: vanlig tjønaks, blærerot, elvesnelle, flaskestarr, trådsiv, myrhatt, skogrørkvein, tiriltunge, nyseryllik, skjermsveve, mjødurt, skvallerkål, vendelrot, reinfann, gråor, bjørk, gran, furu, selje, vier. Kantvegetasjon: Kantsonene i deltaområdet er stort sett intakte. Det er bare noen steder langs Gulsviktjern hvor sonen er fjernet og jordene går helt ned til vannkanten. Dette gjelder spesielt på vestsiden. Det er også tynnet i kantsonen på østsiden av tjernet, hvor kun de største trærne er hugget, sannsynligvis for å hindre skygge på åkeren innenfor. Dette har ikke hatt stor innvirkning på kantsonens utforming. En del trær henger ut over tjernet. Vegetasjonen er elvesnelle og starr dominert i vannkanten, og går over i gråorskog på land. Fugl: Kombinasjonen av elv, våtmarker, innsjø, barskog og løvskog gjør området attraktivt for en rekke fuglearter. Kanalene fra Gulsvikstjernet er små, og sammen med grunnene som blir tørrlagt av regulering og vannføringsvariasjoner er de en viktig kilde til mat for vade- og vannfugler. Hallingdalselva fører til tidlig isløsning i deltaet, noe som gir fuglene gode beitemuligheter. Det er registrert 79 fuglearter i området (1995). Gråhegre, toppand, gluttsnipe og heipiplerke er vanlige arter å se i trekktidene. Dverglo har vært observert. Vi antar at stokkand, kvinand, laksand, enkeltbekkasin, rugde, rødstilk, skogsnipe, strandsnipe, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, ringdue, gjøk, sanglerke, sivspurv og rosenfink er hekkende arter. Spurvehauk er et vanlig syn. Fiskeørn har vært sett over grunnene i deltaet. Andre interessante observasjoner er vepsevåk og horndykker. Fisk: I Krøderen finnes ørret, røye, sik, abbor, ørekyt og karuss. I de senere årene har det også kommet gjedde. Inngrep Bebyggelse: Det er spredt bebyggelse av bolig- og fritidshus langs veien rundt Gulsviktjern. Riksvei 7 passerer gjennom deltaet på nordsiden. Jordbruk: Om lag 10% av deltaet er jordbruksareal. Forurensning: Ingen kjente direkte forurensninger. Hallingdalselva påvirkes av forskjellige tilførsler langs hele vassdraget. Tekniske inngrep: Krøderen er regulert med en maksimal reguleringshøyde på 2,6m. Vernestatus Deltaet er ikke vernet. Det er imidlertid registrert som viltbiotop av Flå kommune, som har fått utført kartlegging av fuglelivet der. Dagens bruk Elvedeltaet er omgitt av kornåkrer. Det er også større skogarealer på nord-øst siden av deltaet. Det er flere boliger, hytter og gårdsbruk i området. Riksvei 7 krysser elva nord for utløpet i Krøderen. Trusselbilde Det er stedvis stor erosjon, og mange overhengende trær. Gulsviktjern er i ferd med å bli avsnørt fra elva på grunn av gjengroing i kanalene. Tilrådinger Overhengende trær som står i fare for å velte bør hogges ned. Spesielt erosjonsutsatte steder kan restaureres. Kilder Alsaker-Nøstdahl, B., 2002: Vassdragsovervåkning av Hallingdalsvassdraget i 2001. BUVA-rapport 02-2. Hvidsten, N.A. og Gunnerød, T.B. 1978: Fiskeribiologiske undersøkelser i Krøderen i Hallingdalselva. Direktoratet for vilt og ferkvannsfisk, Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 6-1978. ISSN 0332-530X Bakken, T. og Palmstrøm, L. 1995: Registrering av fuglelivet nord i Krøderen 1994-1995. Norsk Ornitologisk Forening, Øvre Eiker Lokallag. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Vassdragsovervåkning 1989 - 1990. Hallingdalsvassdraget. Samlerapport. Rapport nr. 15-1993. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0