Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	1.7	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	10.2	0.7
	Massetak/dagbrudd	131	3.6	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	169.6	11.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	25.6	1.8
	Lauvskog	311	374.5	26.1
	Blandingsskog	313	5	0.3
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	9.5	0.7
	Myr	412	374.2	26
	Elver/kanaler	511	99.6	6.9
	Sjøer,vann og tjern	512	362.9	25.3
	SUM		1436.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 15.5 1.1 Jordbruksareal 2 195.2 13.6 Skog og annen fastmark 3 389 27.1 Våtmarker 4 374.2 26 Vann 5 462.5 32.2 SUM 1436.5 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Geologisk domineres området av det kaledonske skyvedekket, som også danner Hallingskarvet og Reineskarvet. Fagersetvatnet ligger i et området der skyvedekket er nedslitt, slik at kambro-silurbergarter som fylitt og myolitt kommer fram i dagen. Disse bergartene er lett oppløselige og inneholder ofte mye kalk, noe som er gunstig for vannkvaliteten. Lenger oppe i vassdraget er det gneis og gabbro av prekambrisk alder som utgjør berggrunnen. Berggrunnen er dekket av et morenelag med varierende tykkelse. I høyden er det vanlig med bart fjell og blokkmark. Områder med myr og skredmateriale er vanlig. Langs dalbunnen er det elveavsetninger, og deltaet ligger på en slik.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Innholdet av salter er generelt lavt i vann i området. Innslagene av lettoppløselige, kalkholdige bergarter fra kambro-silursk alder gjør at pH ligger på et gunstig nivå. Flora Fagersetvatnet er omgitt av myrområder. Det er noe bjørk og furu i området, men høyt vierkratt er dominerende. I vestenden av Fagersetvatnet er det et starrbelte. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er intakt. Fugl Fagersetvatnet og Flatsjøen med tilliggende myrer utgjør et viktig område for våtmarksfugl. Innsjøene er grunne, noe som gir gode forhold for vadere og gressender. Det er observert hekking av toppand, stokkand og laksand. Svømmesnipe, rugde, enkeltbekkasin og blåstrupe er vanlige. Deltaet og innsjøene er viktig som rasteområde for hegre, særlig om våren. Det finnes mye spurvefugl, bl.a. hekker sivspurv. Sangere er også vanlige, bl.a. møller, gulsanger og løvsanger. Sandsvale hekker i sandtaket i sørenden av Fagersetvatn. Fisk Fagersetvatnet har en tallrik stamme av småvokst ørret. Ørekyt finnes også i vannet. Pattedyr Elg, hjort og rådyr finnes i området. Inngrep Bebyggelse Det er lite bebyggelse i deltaområdet. Rundt kanten av deltaet ligger det flere hytter og støler. En kommunal vei passerer på østsiden av deltaet. Veien fungerer som adkomstvei til hytter og støler, og til alpinanlegget lenger inne i dalen. Veien ender blindt. En privat adkomstvei til hytter og støler på vestsiden av deltaområdet skjærer gjennom sørenden av deltaet. Jordbruk Om lag 14% av deltaområdet er jordbruksland, hovedsakelig til grasproduksjon og beite. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Gjuva, ei sideelv til Grøndøla, er regulert til Gjuva kraftstasjon med Vavatn som magasin (reguleringshøyde 8m, midl. årsprod. 32 GWh). Grøndøla er regulert med dam i Flatsjøen nedenfor Fagersetvatn. Dette er inntaksdammen til Brekkefoss kraftverk (midl. årsprod. 11 GWh). Vannstanden påvirkes ikke nevneverdig av reguleringene. Vernestatus Den øvre delen av vassdraget er vernet ned til utløpet av Gjuva etter Verneplan III fra 1985 (Obj.nr. 34 Vassdrag i Hemsedal 012/10 Grøndøla), men deltaet ligger nedenfor verneområdet. Dette vernet gir bare beskyttelse mot vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verneverdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl.res. av 10. nov. 1994). Kilder Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8 Fylkesmannen i Buskerud 1996: Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging.Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3 Små og mellomstore vassdrag i Buskerud. Rapport 1: Frilufts- og naturverninteresser. Utgitt av Fylkesfriluftsnemda i Buskerud juni 1982.