Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	28.6	2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	12.9	0.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	844.9	59.1
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	3.5	0.2
	Lauvskog	311	75.4	5.3
	Barskog	312	49.6	3.5
	Blandingsskog	313	14.7	1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	0.3	0
	Elver/kanaler	511	82.5	5.8
	Sjøer,vann og tjern	512	317.6	22.2
	SUM		1430.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 41.5 2.9 Jordbruksareal 2 848.4 59.3 Skog og annen fastmark 3 140 9.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 400.1 28 SUM 1430.1 100.0

Flyfoto

Foto

Fyranelva slynger seg i vei ut mot Krødern.
© Foto: Marianne Seland 010905

Elveløpet er omgitt av jordbruksarealer på begge sider. Dette fører til at kantsonene er glisne flere steder i deltaområdet.
© Foto: Trine Nordli 010905

Den nordligste vika er nesten helt avsnørt, og gjengroingsprosessen har kommet langt.
© Foto: Marianne Seland 010905

Noen steder er kantsonene utsatt for erosjon, som fører til at trærne mister rotfestet og blir hengende ut over elva.
© Foto: Marianne Seland 010905

Oppover elva er kantsonene stort sett intakte med unntak av noen åpne felter. De skjøttes jevnlig ved at overhengende trær blir hogd ned.
© Foto: Trine Nordli 010905

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1994: KRØDEREN 1715-2

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Deltaområdet ligger nær sydenden av Krøderen. Vassdraget har et relativt lite nedslagsfelt og siste del av elvestrekningen går gjennom et område med bresjøsedimenter av silt og leirholdig silt. Det finnes også breelvavsetninger i området. Høyere opp i dalsidene dominerer morene. Det har vært liten massetransport i elva og i dag er det suspensjonstransport av silt fra erosjon i bresjøavsetningene som dominerer massetransporten. Det meste av disse massene avsettes i Krødereren og det er svært lite materiale avsatt av elva på land i dag (jfr. utsnitt av kvartærgeologiske kart). Formen på "deltaområdet" er spesiell. Elva renner ut i en avskjermet bukt i Krøderen hvor det er dannet flere mindre viker med tilknytning til flere bekkeutløp. Hele bukta og området utenfor antaes å være betydelig oppgrunnet og ha stor verdi for fuglelivet. På land er det alt vesentlige av området dyrket opp, men det er noe naturlig kantvegetasjon igjen langs vannkantene.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora Skog og annen fastmark med naturlig vegetasjon utgjør bare i underkant av 10% av arealet i deltaet. På vestsiden av veien begynner barskogen som vokser oppover lia. Ellers utgjøres skogen i deltaet av kantsonene langs elva. Løvskog er mest utbredt i kantsonene, men innslaget av gran øker oppover langs elva. Løvskogen er variert. Under befaringen i 2005 ble disse artene funnet: vanlig tjønaks, småvasshår, klovasshår, hvit nøkkerose, dikeminneblom(?) elvesnelle, flaskestarr, skogrørkvein, strandrør, blåtopp, skogsivaks, myrhatt, mjødurt, reinfann, bringebær, selje, vier, hyll, gråor, bjørk, rogn, osp, gran og furu. Kantvegetasjon Kantsonene er stort sett intakte rundt deltaområdet, men noen steder er de fjernet. Dette gjelder spesielt på vestsiden av deltaet, hvor åkeren går helt ned til vannkanten. Hogsten er gjort for noen år siden, og vegetasjonen vokser nå opp igjen. Et tydelig tegn på at kantsonene skjøttes er alt hogstavfallet som ligger i elva. Dette stammer fra tynning og fjerning av overhengende trær. Fugl Trane og forskjellige gjess kan ses i deltaet i trekktidene vår og høst. Ender av ulike slag finnes hele sommerhalvåret, bl.a. stokkand og kvinand. Små vadere er også vanlige, f.eks. grønnstilk. Fisk I Krøderen er det ørret, røye, sik, abbor, ørekyt og karuss. Gjedde er en forholdsvis ny art, og fangsten har vært god i deltaet de siste årene. Pattedyr Rådyr og elg er vanlige gjester i deltaet, spesielt om vinteren. Vannkvalitet Vannkvaliteten i Krødern, målt ved utløpet, er god. Under befaringen i september 2005 ble det tatt vannprøve av Fyranelva: pH: 6,86 Kalsium (mg Ca/l) 2,7 Turbiditet: 0,95 Total fosfor ( g /l) 10,2 Total nitrogen ( g /l) 310 Inngrep Bebyggelse En kommunal vei passerer på vestsiden av deltaet. Langs denne ligger spredte eneboliger, gårdsbruk og hytter. Jordbruk Jordbruksareal utgjør 60% av deltaområdet. Det dyrkes hovedsaklig korn. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Krøderen er regulert med en reguleringshøyde på 2,6m. Bekkene som renner ut innerst i vikene i deltaet er lagt i rør i forbindelse med jordplanering. Vernestatus Ikke vernet. Dagens bruk Deltaområdet er stort sett omkranset av jordbruksarealer med kornproduksjon. Det ligger bolighus og gårdsbruk langs veien som går på vestsiden av deltaet. Trusselbilde Hogstavfall kan utgjøre en fare for tetting av elveløpet. Vikene står i fare for å gro igjen. Tilrådinger Kanvegetasjonen bør få vokse opp igjen der det tidligere er hogd. Kantsonene langs elva bør fortsatt skjøttes slik det gjøres i dag, for å hindre de bratte elvebreddene fra å rase ut. Trær som henger ut over elva bør hogges ned og fraktes bort, slik at elveløpet holdes åpent. Det er stort behov for en opprydding i elva, da hogstavfall og store trær fyller løpet. Kilder Hvidsten, N.A. og Gunnerød, T.B. 1978: Fiskeribiologiske undersøkelser i Krøderen i Hallingdalselva. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 6-1978. ISSN 0332-530X Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0