Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	11.4	1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	18.2	1.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	306	26.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	0.8	0.1
	Lauvskog	311	25	2.2
	Barskog	312	162	14.1
	Blandingsskog	313	157.2	13.7
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	31.6	2.7
	Ferskvannsvåtmark	411	99.8	8.7
	Myr	412	46.6	4.1
	Elver/kanaler	511	66.6	5.8
	Sjøer,vann og tjern	512	225.1	19.6
	SUM		1150.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 29.6 2.6 Jordbruksareal 2 306.8 26.7 Skog og annen fastmark 3 375.8 32.7 Våtmarker 4 146.4 12.7 Vann 5 291.7 25.4 SUM 1150.4 100.0

Flyfoto

Foto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedbørsfeltet består av tungt oppløselige bergarter som kvartsitt, granitt og metasandstein av prekambrisk alder. Jordsmonnet er stort sett tynt, med store innslag av bart fjell og myr i høyden. I dalbunnen er det elveavsetninger som dominerer. Deltaområdet ligger i elveavsetninger.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Omfatter også Soletjern med omliggende myrer. Eggedøla meandrerer i deltaet, og det finnes flere kroksjøer og rester av gamle elveløp. Naturfaglige verdier Vannkvalitet Det har vært tatt vannprøver på flere steder langs Eggedøla og i Solevatn gjennom flere år, og senest i 2001. Vannet har et lavt innhold av salter (bløtt vann) og næringsstoffer. Innholdet av organisk stoff er litt høyt, men det kan skyldes naturlig humuspåvirkning. pH er dårlig, men ikke så dårlig at det er en alvorlig trussel for fiskebestandene. En bunndyrundersøkelse i 1996 påviste forsuringssensitive bunndyr i Eggedølas utløp i Solevatn i utsatte perioder både vår og høst. Flora Skog utgjør 30% av deltaområdet, fordelt omtrent likt på barskog og blandingsskog. Furu, gran og bjørk er vanlige treslag, og forskjellige vierarter er også utbredt nær vann. Deltaet er rikt på planter som lever i tilknytning til vann, f.eks. finnes det flere starrarter, myrull, takrør og gul nøkkerose. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er intakt. Fugl Området er viktig som trekkrasteplass og hekkeplass for våtmarksfugler. Ca. 10 våtmarksarter hekker i området. Flere andre arter er observert tilfeldig eller på trekk. Vanlige arter er stokkand, toppand, canadagås, knoppsvane, trane og gluttsnipe. Storlom hekker også i området. Fisk Det finnes ørret, sik, ørekyt og abbor i Solevatnet, og Eggedøla er gyteeelv for ørret. Andre dyr Det går et elgtrekk gjennom naturreservatet, og elgen beiter i våtmarksområdene. Hoggorm og rev kan påtreffes. Inngrep Bebyggelse Det ligger noen få bolighus og gårdsbruk i utkanten av deltaområdet. Langs vestsiden av deltaet går riksvei 287. Nordøst for deltaet er det et industrifelt. Jordbruk En drøy fjerdedel av deltaarealet er oppdyrket. Forurensning Simoa er det eneste større vassdraget i Buskerud som er nevneverdig påvirket av forsuring. De mest høytliggende områdene har vært hardest rammet. Økende kalking på 1990-tallet har gitt god effekt. I 2000 ble 75 innsjøer i Simoas nedbørsfelt kalket. Tekniske inngrep Vassdraget er ikke regulert. Vernestatus Den nederste delen av deltaet er vernet i Solevatn naturreservat som ble fredet 20. juni 1986, og dekker et areal på 545 dekar. Reservatet ligger i den sydøstre delen av deltaet, og omfatter de mest uberørte områdene. Formålet med fredningen er å bevare et velutviklet deltaområde som er botanisk og landskapsmessig interessant, og som er viktig som trekk- og hekkeområde for fugl. Deltaet ligger i et vernet vassdrag, 012/2 Simoa, som er vernet ned til Soneren etter Verneplan I som ble vedtatt i 1973 (Obj.nr. 39). Dette vernet gir bare beskyttelse mot vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verneverdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl.res. av 10. nov. 1994). Tilrådinger De gamle elveløpene og kroksjøene bør bevares av hensyn til dyre- og fugleliv. Kilder Forskrift om fredning for Solevatn naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud, 1982. Tysse, Å. og Garnås, E. 1991: Fiskeribiologiske undersøkelser i Solevatn, Sigdal kommune 1990. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.10-1991. ISBN 82-7426-092-9. "Små og mellomstore vassdrag i Buskerud. Rapport 1: Frilufts- og naturverninteresser." Utgitt av Fylkesfriluftsnemda i Buskerud juni 1982. Tysse, Å. og Wivestad, T.M., 2000: Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud 1980-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2-2000. ISBN 82-7426-240-9. Fylkesmannen i Buskerud, 1994. Overvåkning av vannkvaliteten i Simoa 1990-92. Rapport nr. 5-1994. Syvertsen, P.O. et al 1978: Verneplan for våtmarker i Buskerud. Noen rapporter fra ornitologiske registreringer i 1978. Frilufts- og naturvernkonsulenten i Buskerud. LFI, 1996: Bunndyrundersøkelse i Simoa 1996. Rapport nr. 94. Engen, Ø. 2001: Resipientovervåkning av Simoa. Vassdrag - renseanlegg. Sigdal kommune.