Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	52.2	0.7
	Industri og handelsområder	121	29.3	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	68	0.9
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	6.9	0.1
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	43.9	0.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	352.1	4.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	11	0.1
	Lauvskog	311	484.2	6.4
	Barskog	312	23	0.3
	Blandingsskog	313	33.9	0.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	510.2	6.7
	Elver/kanaler	511	30.7	0.4
	Sjøer,vann og tjern	512	2791.7	36.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	3159	41.6
	SUM		7596.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 200.3 2.6 Jordbruksareal 2 363.1 4.8 Skog og annen fastmark 3 1051.3 13.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 5981.4 78.7 SUM 7596.1 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 23.08.2002

Foto

© Foto: Dagfinn Claudius

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Deltaet har ved Bøvris utløp en klassisk form (vifteformet) med overgang til vifteslep nedover vassdraget. Disse sedimentene har fylt opp det meste av løpet ned til Vågåvatn. Nedbørfeltet har en variert berggrunn. De sentrale og sørlige deler, som omfatter de sentrale delene av Jotunheimen, tilhører Jotundekket. I nord og nordvest stikker fyllitten fram mellom to smale belter av sparagmitt. Selve hoveddalføret følger over lange strekninger et strøk med fyllitt. Mellom Høydalsvatn og Bøvertunvatn finnes kalkspatmarmor. Lengst i nordvest ved vannskillet mot Skjøle ligger nedbørfeltet innenfor det nordvestlandske grunnfjellsområdet (Walseng 1989). I selve deltaet er det migmatittisk gneis, granittisk og granodiorittisk sammensetning (Sigmond et al. 1984). Vassdraget er preget av stor materialtransport som følge av breenes materialproduksjon. I tillegg fører erosjon i vegetasjonsfrie moreneavsetninger en del sedimenter ut i elvene. Suspensjonstransporten i Bøvre er på 155700 tonn /år (Elster et al 1996). Den store materialtransporten har ført til at de fleste dalbekkener oppover i vassdraget er fylt igjen av grovt materiale. Prosessene har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden isavsmeltningstida. Selv under dagens forhold er det en betydelig transport i vassdraget. Ved utløpet i Vågåvatnet er det akkumulert en større deltaavsetning av finere materiale. Denne strekker seg flere kilometer utover i Vågåvatnet. Deltafronten ligger i dag øst for Lia bru (Huseby og Faugli 1986). Bøvre har høy pH og ledningsevne grunnet de lett forvitrelige fyllittene (Walseng 1990).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Bøvredeltaet er bygd opp der elva Bøvre renner ut i Vågåvatnet (362 m.o.h.), Lom kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 7596 dekar. Bøvre drenerer de nordvestlige delene av Jotunheimen og har et totalt nedbørfelt på 895 kvadratkilometer. I deltaet ligger det grunne vatnet og naturreservatet Åsjo. Bøvre er et typisk brevassdrag som er sterkt masseførende. På østsiden av elvemunningen er glasifluvialt materiale blåst opp på land til en ca. 5 m høy, 800 m lang og 100-150 m bred sandrygg - et lite sanddynelandskap. Ved høy vannstand i Vågåvatnet er storparten av deltaområdet vanndekket. Ved lav vannstand er det et raskt vandrende og meandrerende elveløp gjennom deltaet. Bøvre er et varig verna vassdrag. Naturfaglige verdier Flora Floraen består av få, lite kravfulle og flomtolerante arter. Utenfor sandryggen i deltaet er det en vid sandstrand med graminiddominert pionervegetasjon i ulike utforminger ned mot Vågåvatnet. Pionervegetasjonen inneholder særlig mange fjellarter. Vegetasjonen er beitepåvirket, men gror langsomt igjen. Åsjo er et grunt vatn på sørsiden av Vågåvatnet. Vannstanden påvirkes av vannføringen i Otta elv. Vatnet var tidligere et stort flomutsatt øreområde dominert av løvkratt og -skog, som etter forbygningen av Bøvres munning er blitt atskillig mer avstengt og mindre flompåvirket enn før (Fremstad 1986). I Åsjo vokser den sjeldne arten broddtjønnaks (Potamogeton friesii) . Fauna Åsjo har en rik fuglefauna og er et svært viktig trekk- og hekkeområde. Som hekkefugl kan nevnes de regionalt sjeldne artene sothøne og gråhegre. De regionale rødlisteartene sivhøne (1990, 1994) og knekkand er observert her. Den nasjonale og regionale rødlistearten skjeand har hekket her i 1988 (Opheim 1998). Om seinsommeren og høsten er det store konsentrasjoner av ender i området (både gras-, dykk- og fiskeender). Nedbørfeltet har en forholdsvis rik forekomst av våtmarksfugl. Gruppene ender og vadere er ganske godt representert. Nedbørsfeltet har betydning for sårbare rovfugl- og uglearter (Bekken 1992). Oter er registrert ved deltaet (Bekken 1992). Det finnes bestander av aure, røye, harr, ørekyte og karuss i vassdraget (Hegge 1989). Walseng (1990) registrerte 21 arter krepsdyr i vassdraget. Inngrep Bøvre er sterkt kanalisert og elvesletta er nedbygd med industriområde, idrettsanlegg, masseuttak og jordbruk (Anon 1994). Utløpet av Bøvre er forbygd. Langs breddene er det tippet en del grovblokket materiale, og det er bygd kraftledning over vannet. Pumpehus og ledninger viser at vatnet brukes til irrigasjon (Fremstad 1986). Det er gjort masseuttak også i selve deltaet (Anon 1994). Det er veifylling og -bru gjennom deltaet som innsnevrer vassdragets bredde til ca en tredjedel. Dette har trolig stor betydning for strøm- og sedimentforholdene i deltaet. Masseuttak på utløpet i Vågåvatnet hevdes å ha senket vannstanden slik at store sandbanker i deltaet tørrlegges. Dette gir stor sandflukt ved sterk vind som skaper plager i Lom. [kilder: 14] Vernestatus En mindre del av deltaet er vernet som Åsjo naturreservat.Tilløpselva Bøvra er varig vernet mot kraftutbygging Referanser Anon 1994. Vassdragsplan for Otta. Status, mål og tiltak. Skjåk, Lom, Vågå og Sel kommuner. Bekken, J. 1992. Verneplan 4, fuglefaunaen i vassdrag på østlandet. NVE rapport 29. Elster, M., Bogen,J. og R. T. Ottesen 1996. Sediment transport, depositional processes and particle bound elements of the Vågåvatn delta, Norway. Arch. Hydrobiol. Spec. Issues Advanc. Limnol. 47, 113-119. Fremstad, E. 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser 2. Inventering av flommarkene i Ottadalen. Økoforsk rapport 1986(4):1-69. Hegge, O. 1989. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. FMO, miljøvernavd. Rapp. 10/89. Huseby, S. og P. E. Faugli 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen, fluvialgeomorfologisk oversikt. Vassdragsforsk 91. Opheim, J. 1998. Truede fuglearter i Oppland. FMO, miljøvernavd. rapport 2/98. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. og D. Roberts 1984. Berggrunnskart over Norge.-Norges geologiske undersøkelser. Walseng, B. 1990. Verneplan 4. Ferskvannsundersøkelser i 13 vassdrag i Oppland og Hedmark. NINA Utredning 16.