Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	184	0.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	159.5	0.4
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	20.5	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	2286.1	5.7
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	35.6	0.1
	Lauvskog	311	7565.8	18.9
	Barskog	312	6.8	0
	Fjell i dagen / blokkmark	332	51.5	0.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	3801.7	9.5
	Myr	412	149.7	0.4
	Elver/kanaler	511	8315.6	20.7
	Sjøer,vann og tjern	512	34.8	0.1
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	14525.3	36.2
	Hav og sjøområder	523	2968.7	7.4
	SUM		40105.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 364 0.9 Jordbruksareal 2 2321.7 5.8 Skog og annen fastmark 3 11425.8 28.5 Våtmarker 4 149.7 0.4 Vann 5 25844.4 64.4 SUM 40105.5 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Tanaelva drenerer store deler av Finnmarksvidda og deler av Finland. Berggrunnen består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein i de ytre deler som har bergarter fra den kaledonske fjellkjeden. Innover vidda dominer grunnfjell med gneiser, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt. Landskapet er i hovedsak viddepreget (3-800 mo.h.), men med noe ås- og fjellområder utover den paleiske dalsenkningen langs elva. Elveløpet er bredt de siste 2-3 milene før utløpet, vannføringen stor og løpet er i hovedsak samlet og løper rett i nedre del. Enkelte sideløp er meandrerende. I løpet er det enkelte banker (midtbanker) og mot utløpet elva vider seg ut i et sterkt oppgrunnet, ca 2km bredt løp med mange banker/forgreininger. Ved utløpet i fjorden er en deltaslette og utenfor denne en stor deltaplattform bl.a med tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/ banker av sand synlige ved lavvann. Sand dominerer avsetningene. Området nærmere beskrevet av Corner et al 1996.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Tanaelva har noen av de største strandengene i Finnmark. Den mest interessante strandenga i Tanamunningen ligger i Benjaminsbukta, på vestsiden av elva. Spesielt for denne lokaliteten er en stor fjæ resauløk-pøl og to store flate banker med sterkt arktisk preget grusstarr-eng med flere planter av plantegeografisk interesse. Den største strandenga finnes på de store flatene innenfor Høyholmen, på østsiden av elva. Denne lokaliteten er svært viktig for forståelsen av hvordan og hvor raskt subarktiske strandenger kan utvikles (Elven &Johansen1983). Fugl Tanamunningen har et rikt fugleliv og er av svært stor betydning som nærings-, myte- og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Området ar internasjonal verneverdi på grunn av de store konsentrasjonene av ender, særlig laksender (Fagermo og Frantzen 1983). Fisk Tanaelva er Norges viktigste laksevassdrag og har status som nasjonalt laksevassdrag. I tillegg til laks fanges det også sjøørret og en rekke østlige innvandrere som harr og sik. Norge og Finland har en overenskomst om fiske i Tanavassdraget som omfatter riksgrensestrekningen og den nederste, norske del av elva helt fra sjøen. I deltaet er det store mengder sil og skrubbe som utgjør viktige komponenter i næringsnettet i det store uberørte estuariet. Pattedyr Sandbankene i Tanamunningen er den eneste norske "sandbankelokaliteten" hvor steinkobbe kaster unger (Bjørge 1991). Havert sees også ofte i området (Henriksen m.fl. 1996). Andre registreringer Sedimentologi, morfologi, deltastruktur og dannelsesprosesser i Tanadeltaet er beskrevet av Corner et al. (1994a, 1994b, og 1996). Fra Tana bru ned til sjøen er det bare sandstrekninger, og det er omfattende erosjon/sedimentasjon også i øvre del av vassdraget (Fergus og Rönkä 2001). Inngrep Bebyggelse Det er bolig- og gårdsbebyggelse på begge sider av elva. I tillegg er det noen fritidshytter/ "laksehytter" som ligger ved elva. Jordbruk I Bonakasområdet, på vestsiden av elva, og Birkestrand, på østsiden av elva, er det intensivt jordbruk. Tekniske inngrep Veier, båtoppankringsplasser og elveforbygninger. De nederste forbyggingene på østsiden av elva ved Birkestrand er dels ødelagt av bølgepåvirkning ved flo sjø og erosjon bak forbyggingene i vårflom. Forurensing I forbindelse med "Aksjon Tana" ble det på 1990-tallet gjort betydelige investeringer i rensetiltak av kloakk i Tana og Karasjok kommuner. Totalt sett er renseeffekten for fosfor og organisk materiale bedre enn 90%. Alle de 7 målestasjonene i Tanaelva i 1999 hadde tilstandsklasse "god" eller "meget god" (Traaen 2000). Ballastvann Båter som frakter kvartsitt fra dagbrudd øst for deltaområdet, har ballastvann som de lenser i området. Dette er et potensielt problem som kan tilføre fremmede arter til økosystemet. Vernestatus Tanaelva er varig vernet i verneplan 1. Elvedeltaet er vernet som Tanamunningen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet er blitt RAMSAR-område. Tilrådinger Det bør unngås å etablere dagbrudd for kvartsitt vest for elvemunningen. Området bør få status som RAMSAR-område. Referanser Bjørge, A. Status of the harbour seal Phoca vitulina in Norway. Biol.Cons.58, s.229 - 238. Corner, G.D., Steinsund, P.I. & Aspeli, R. 1996. Distribution of recent benthic foraminifera in a subarctic fjord-delta: Tana, Norway. Marine Geology 134 (1996 113 - 125. Corner, G.D., Andreassen, K., Rønning, J.S. and Mauring, E. 1994. Morphology, sedimentology and structure of the Tana delta, northern Norway. Inn 15th Reg. Int. Assoc. Sedimentol. Meet., Ischia, 13 -15 April 1994 (Abstr.). Corner, G.D., Andreassen, K., Rønning, J.S., Mauring, E. & Kristoffersen Y. 1994. Geology of the Tana Delta, a morphological, sedimentological and geophysical study of a regressive, sandy Holocene fjord-delta. Projekt report to Norsk Hydro for the period 1991 - 1994. Universitetet i Tromsø. Rapport. Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541. Elven, R. 1985. Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 11. Fagermo, S.E. og Frantzen, B. 1983. Næringsforhold og bestandsforhold hos laksand i Tanamunningen, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 2. 17 sider. Fergus, T. Og Rönkä, E. 2001. Erosjon og sedimenttransport i Tanaelva. NVE-rapport nr 4, 2001. 99 sider. Fjelland, M. 1982. Subartiske strandenger i Finnmark. Økologiske variasjoner som følge av tidevannet, og salttoleranse hos utvalgte strandengplanter. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø. Frantzen. B. 1984. Laksanda, Mergus merganser, myte- og næringstrekk i Finnmark. Vår fuglefauna 7. 1984, 140-144. Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 13. Henriksen, G., Ørjebu, A. og Tore Haug. 1993. Steinkobbe og havert i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 1993. Henriksen, G., Moen, K., Reiestad, H. og Ørjebu, A. 1996. Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 2, 1996.25 sider. Huru, H. 1981. Julelva. Hydrografi og ebv\vertebratfauna i Julelva, Øst-Finnmark, i 1979. Universitetet i Tromsø. Institutt for museumsvirksomhet. Tromura Naturvitenskap, nr 23. Nordhagen, R. 1954. Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394. Sollid. J. L., Jelmert, L.T., Kristiansen, K., og Tessem, B. 1978. Rapport over kvartærgeologi - geomorfologi for verneobjekt 204 - Julelva. 10-års vernede vassdrag. Gografisk institutt. Universitetet i Oslo. Rapport. Traaen, T.S. 2000: Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1998. NIVA-rapport 4178-2000. Traaen, T.S. 2000: Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1999. NIVA-rapport 4258-2000.