Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Lauvskog	311	21.1	0.5
	Barskog	312	153.3	3.4
	Blandingsskog	313	162.3	3.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	87	2
	Myr	412	1385.6	31.1
	Elver/kanaler	511	108	2.4
	Sjøer,vann og tjern	512	2535.8	56.9
	SUM		4453.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 0 0 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 423.7 9.5 Våtmarker 4 1385.6 31.1 Vann 5 2643.8 59.4 SUM 4453.1 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Tufsingedalen er et myrlendt dalføre med slak gradient. Dalføret har breelvavsetninger av sand og også med et stort eskersystem som strekker seg over flere mil. Ellers er det meste av flatene rundt elva og i dalbunnen myr og forsumpet mark. Elva går i samlet løp og har en del meandrering og liten materialtransport utenom flomperioder . Like før elva når ut i en bukt av Femunden opptrer en velutviklet meander. Langs elveløpet er det dannet elvevoller av fin sand. Disse har forårsaket at elveløpet i deltaet er bygget ut som en lang ,dels forgreinet, tange nesten 2 km ut i bukta (Østre og Vestre Tjønnan). Også i denne del av løpet finnes meandrering. Det er flere lave øyer av elvesedimenter i bukta, nå for en stor del myrdekt/forsumpet. Samlet vurdert er dette trolig det mest velutvikla og karakteristiske fuglefotdelta i Norge. Femunden har regulert vannstand.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Tufsingdeltaet har en variert myr- og sumpvegetasjon. Fattige vegetasjonstyper dominerer. De store myrarealene er stort sett flatmyrer og ulike former for strengmyrer med lite krav-full vegetasjon. Bjønnskjegg, blåtopp og trådstarr er vanlige arter på de tørre delene, sivblom, vierstarr og flaskestarr er dominerende arter der det er våtere. Vierkratt setter sitt preg på deltaet, med lappvier, sølvvier og grønnvier som de vanligste artene. Partier med sumpskog med dominans av bjørk og furu er også vanlig. På elvebredden vokser bjørkeskog. I de ytre delene kan denne karakteriseres som sump-bjørkeskog. Utformingen av skogen er tørrere jo lengre nord en kommer. Langs elva ut mot munningen dominerer ulike former for vierkratt med mer kravfull vegetasjon. Her vokser blant annet skogrørkvein, sølvbunke, stolpestarr, nordlandsstarr, bleikvier og mjødurt. I gruntvannsområdene dominerer storstarrsump med artene flaskestarr, nordlandsstarr, elvesnelle og bukkeblad. Vannvegetasjonen er også relativt rik, med flotgras, bukkeblad, tusenblad, rusttjønnaks, stor vannsoleie og hesterumpe. Den rike planteproduksjonen har gitt grunnlaget for den omfattende markslåtten i deltaet som har pågått fra 1700-tallet fram til etter siste verdenskrig. Fugl Tufsingdeltaet er det naturreservatet i den nordlige delen av Hedmark som har størst mang-fold av våtmarksfugler. Ender, vadefugler og måkefugler utgjør hovedtyngden av det som regnes til gruppen våtmarksfugler. Det er påvist i alt 49 våtmarksfuglarter i Tufsingdeltaet. Områdets store variasjon i biotoptyper er trolig den viktigste årsaken til det høye artsmang-foldet. De viktigste områdene for fugl er de grunne buktene med omkringliggende starr- og vier-belter. Vegetasjonsbeltene er oversvømt under vårflommen og fungerer som beiteområder for blant annet rastende ender. Tufsingdeltaet er et av de viktigste rasteområdene for våt-marksfugl i Nord-Hedmark under trekket vår og høst. Senere på året hekker mange arter på de litt høyereliggende partiene, og i juli kan ungekull av mange ande- og vadefuglarter påtreffes her. Av hekkende andearter er stokkand, krikkand, toppand og kvinand de mest tallrike. Disse har gjerne tilhold i gruntvannsområdene sør i naturreservatet. Brushane, svømmesnipe, enkeltbekkasin, rødstilk og grønnstilk er vanlige vadefuglarter i det samme området. På myrflatene i nord hekker heilo, vipe, småspove og gluttsnipe. Fiskeørn, rødnebbterne og trane observeres regelmessig i naturreservatet. Også mer sjeldne våtmarksfuglarter som er knyttet til lavlandet, blant annet horndykker og sivhauk, blir sporadisk sett i Tufsingdeltaet. Vernestatus Tufsingdeltaet er det naturreservatet i den nordlige delen av Hedmark som har størst mang-fold av våtmarksfugler. Dagens bruk Området er en del av Tufsingdeltaet naturreservat. Det drives friluftsliv (bl. a. kanopadling) og fiske i området. Litteratur Henta fra: Fylkesmannen i Hedmark, informasjonsplakat for naturreservatet.