Til forsiden
Vesleåas utløp i Sognnesjøen/Storsjøen
Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Kart over arealdekke
©
Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CV055-5-2 (ØYEN) fra 1973*) m.fl
Beskrivelse av Corine Land Cover
Avgrensning av deltaene
Arealstatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | By/tettbygd areal med åpen struktur | 112 | 52.8 | 1.4 |
 | Områder tilknytta veg/jernbane | 122 | 57.9 | 1.5 |
 | Massetak/dagbrudd | 131 | 1.1 | 0 |
 | Åker og fulldyrka eng/beite | 211 | 874.1 | 22.8 |
 | Lauvskog | 311 | 494 | 12.9 |
 | Barskog | 312 | 150.7 | 3.9 |
 | Blandingsskog | 313 | 100 | 2.6 |
 | Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.) | 333 | 173.5 | 4.5 |
 | Myr | 412 | 4.4 | 0.1 |
 | Elver/kanaler | 511 | 231.6 | 6.1 |
 | Sjøer,vann og tjern | 512 | 1653.8 | 43.2 |
 | Gruntvannsområder i elver/vann | 513 | 33.1 | 0.9 |
| SUM | | 3826.7 | 100.0 |
Samlestatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | Bebygd og annet opparbeidet areal | 1 | 111.8 | 2.9 |
 | Jordbruksareal | 2 | 874.1 | 22.8 |
 | Skog og annen fastmark | 3 | 918.2 | 24 |
 | Våtmarker | 4 | 4.4 | 0.1 |
 | Vann | 5 | 1918.5 | 50.1 |
| SUM | | 3826.7 | 100.0 |
|  |
Flyfoto
©
FOTONOR AS
Flyfotodato: 12.05.1995 Flyoppgave: 95082-C14
Ortofoto

©
Norge i Bilder. Opptak 03.08.2002
Geologisk beskrivelse
Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)
Området ligger under marin grense og har vært dekket av hav og det er avsatt store områder med finkorna havavsetninger
i området rundt Storsjøen/Odalen.
Vesleåa renner til vanlig fra Storsjøen i slak gradient ut i Glåma ved Skarnes.
I flomsituasjoner i Glommavassdraget snur imidlertid vannstrømmen og vannet renner inn i Storsjøen og dette deltaet
er dannet i disse situasjonene. Storsjøen vil da være et magasin for vannmasser i Glomma under flom. Liknende forhold
for deltadannelse er kun observert svært få steder i Norge og ikke med de dimensjoner det har i dette området.
På grunn av suspensjonstransport av materiale(silt,finsand) fra Glomma i flomperiodene er det dannet markerte
elvevoller på begge sider av elveløpet som strekker seg over 3 km inn mot dagens utløpet (vanligvis innløp!) i Sognessjøen,
en arm av Storsjøen.
På begge sider av dette helt spesielle elveløpet finnes nå grunne innsjøer; Seimsjøen, Grunnsjøen og
Stortjernet og dels også områder med elveavsetniner/elvesletter. Sør for deltaet dominerer hav- og fjordavsetninger og her
finnes bl.a en velutviklet meandersving i elva ellers har elva et samlet løp med noe meandrering.
Deltaet er et karakteristisk fuglefotdelta.
|
Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)
Seimsjøen naturreservat er et sentralt element i deltaområdet ved Vesleåas utløp i
Stor-sjøen. I avsmeltingsperioden etter siste istid nådde en fjordarm av havet opp
til Odalen via det som i dag utgjør Glommas dalføre. Tykke lag av leire, som er rik
på plantenæringsstoffer, ble avsatt i denne havbukta. Storsjøen ligger innenfor
disse leirområdene.
Naturfagverdier
Fugl
Reservatet har stor betydning som rasteplass for ender og sangsvaner under
vårtrekket. I begynnelsen av april kan flokker på mellom 50 og 100 sangsvaner
sees i reservatet. I siste halvdel av april kan over 1000 ender søke etter næring
i reservatet samtidig. De mest tall-rike artene er stokkand, krikkand og kvinand.
Brunnakke, toppand og laksand forekommer i mindre antall. Også under høsttrekket
raster en del ender i området. Om høsten sees flest vadefugler. Enkeltbekkasin,
grønnstilk, rødstilk og myrsnipe er de vanligste artene. Noen sangsvaner og ender
kan overvintre i reservatet. Vannstanden i Storsjøen varierer med vannstanden i
Glomma. Disse vannstandssvingnin-gene gjør reservatet lite egnet til hekking fordi
de naturlige reirplassene er oversvømt til langt ut i juni.
Inngrep
Jordbruk
Store områder rundt Storsjøen er dyrket mark. Ved avrenning fra disse
jordbruksarealene blir sjøen tilført plantenæringsstoffer. Sammen med relativt
høy sommertemperatur gir dette gode biolo-giske produksjonsforhold i
grunntvannsområdene.
Vernestatus
Seimsjøen i Sør-Odal kommune ble fredet som naturreservat 18. desember 1981.
Formålet med vernet er å ta vare på et viktig våtmarksområde i sin naturgitte
tilstand, og verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet
og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet er 3,2 km2 og
omfatter Vesletjernet, Seimsjøen og Grunnsjøen samt gruntvannsområdet Nora
mellom Øyen og fastlandet. Vannarealet i reservatet er en del av Storsjøens
vannspeil. Seimsjøen naturreservat er omgitt av ulike typer barskog og av dyrka
mark. Et smalt belte av lauvskog eller buskvegetasjon ligger de fleste steder
mellom dyrka mark og gruntvanns-områdene.
Dagens bruk
De østlige delene av deltaområdet ligger innenfor Seimsjøen naturreservat. For øvrig drives jordbruk og friluftsliv (båtferdsel) innenfor området.
Litteratur
Fylkesmannen i Hedmark, informasjonsplakat for naturreservatet.
|
Til toppen
Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret
|