Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	4.8	0.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	2.8	0.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	138.5	8
	Lauvskog	311	338.5	19.5
	Barskog	312	2.7	0.2
	Blandingsskog	313	141.3	8.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	13.3	0.8
	Myr	412	481.2	27.7
	Elver/kanaler	511	69.8	4
	Sjøer,vann og tjern	512	542.8	31.3
	SUM		1735.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 7.6 0.4 Jordbruksareal 2 138.5 8 Skog og annen fastmark 3 495.8 28.6 Våtmarker 4 481.2 27.7 Vann 5 612.6 35.3 SUM 1735.7 100.0

Flyfoto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) I Hodalen og Holøydalen er det store forekomster av sortert løsmateriale. Betydelige eskersystemer (rullesteinsåser, egger) som viser hvor smeltevannselvene løp ved slutten av siste istid, er et dominerende trekk i landskapsbildet. I de nedre delene av Holøydalen og Øversjødalen er det en rekke markerte israndavsetninger, vesentlig hauger og rygger av morenemateriale. Selve Langsjødeltaet ligger på løsavleiringer som er avsatt av elver etter siste istid. Langsjødeltaet er kommet ganske langt i sin utvikling. Skillet mellom de elvenære områdene og floene på sidene av disse er derfor ikke særlig utpreget. Elva meandrerer relativt lite og har et markert utløp. Størstedelen av floene heller fra elva mot fastmarka på begge sider. Dette tyder på at elveløpet ikke har forandret seg særlig mye gjennom tidene. Langsjøen ligger i det nordlige grenseområdet for den store sparagmittformasjonen i Hedmark. I nedbørfeltet finnes innslag av mer næringsrike bergarter som forvitrer lettere enn sparagmitt. I Øversjødalen er det et grunnfjellsområde hvor kalkspat opptrer som et omvandlingsprodukt av den opprinnelige plagioklasen. Forvitringsgrusen i dette området er derfor kalkholdig. I Hummelfjellet øst for Hodalen finnes en mørk diabasbergart som sannsynligvis er fra kambro-silurisk tid. Nedre del av Holøydalen er relativt trang og har en ganske flat bunn. Dalen omgis av avrundete fjellformasjoner som går opp i 1000-1100 m o.h. Langsjøen ligger 709 m o.h. Deltaet er et velutviklet fuglefotdelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Området er i kommunens biomangfoldkartlegging karakterisert som et svært viktig, stort og flott deltaområde hvor store arealer årlig står under vann. Flora Langsjøen og dalførene ovenfor ligger i det subalpine bjørkebeltet. De botaniske forhol-dene på og ved selve Langsjødeltaet er relativt detaljert beskrevet og kartlagt. Området inneholder en rekke forskjellige vegetasjonstyper. Spesielt er ulike former for fukteng-, sump- og myrvegetasjon godt representert. Fuktenger forekommer nær elva i områder med finstoffholdig, sandig jordsmonn som oversvømmes om våren. Sump- og myrvegetasjon finnes i områder hvor marka er ganske flat og har konstant høy markfuktighet. Sumpvege-tasjon utvikles på arealer som får tilført uorganisk materiale, mens myrvegetasjon dannes på arealer hvor slik tilførsel ikke finner sted. På fastmark finnes ulike former for bjørke-skog. De ulike vegetasjonstypene forekommer på områder med forskjellig økologiske forhold. Deres arealmessige fordeling er betinget av variasjon i topografiske og hydrologiske faktorer, eller av varierende næringsinnhold i substratet. Viersump-, vierfukteng- og mellommyrvegetasjon med til dels kravfulle plantearter er godt representert i Langsjø-deltaet. Floristisk er Langsjødeltaet karakterisert ved at det har innslag av plantearter med en nordlig eller østlig hovedutbredelse i tillegg til fjellarter. Det betydelige innslaget av østlige arter på et såvidt begrenset areal gjør området interessant ut fra et regionalt synspunkt. Langsjødeltaet inneholder en rekke kravfulle, endog meget kravfulle plantearter. Forekomsten av disse må skyldes næringstilførsel fra rikere bergarter høyere oppe i nedbørfeltet. Fugl Deltaområdet inneholder grunne bukter, tjern, sump- og myrområder med og uten tre- og buskvegetasjon og en meandrerende elv. Dette skulle gi livsbetingelser for en rekke ulike våtmarksfugler. Fuglefaunaen i området er imidlertid bare sporadisk og tilfeldig observert. Observasjonene tyder på at det finnes et stort antall andefugler av ulike slag og at det også er et betydelig innslag av vadefugler. Det må foretas ytterligere registreringer før det kan gis noen tilfredsstillende beskrivelse av fuglefaunaen i området. Fisk Harr, sik og ørret er de viktigste fiskeartene i Langsjøen. Tidligere fiskeundersøkelser tyder på at sjøens vannkvalitet og næringsproduksjon er meget god. Fiskens lengdevekst, kvali-tet, kjønnsmodningsalder og alderssammensetning er god, til dels meget god. Dyreliv Det foreligger ikke like god oversikt over de zoologiske forholdene i tilknytning til Langsjødeltaet og tilstøtende deler av Langsjøen. Grunne bukter og viker i store sjøer, deltaområder og andre elvestrekninger, sump- områder og myrer er imidlertid våtmarksområder som generelt har en høy produksjon av plantemateriale som skaper grunnlag for et rikt og variert dyreliv. Bortsett fra et beskjedent materiale som ble skaffet til veie i forbindelse med fiskeunder-søkelsene i Langsjøen i 1974, har en lite kjennskap til evertebratfaunaen i sjøen og delta-området. Materialet viser at forekomsten av næringsdyr i Langsjøen og strandsonen av denne er god blant annet finnes det viktige krepsdyret marflo i sjøen. Ut fra de varierte og tildels næringskrevende vegetasjonssamfunnene som forekommer, er det grunn til å tro at forekomsten av virvelløse dyr er relativt rik og variert. De frodige, til dels bjørke-kledde delene av deltaet gir beitemuligheter og muligheter for skjul for både elg og rådyr. Dagens bruk Det drives fiske og noe jord- og skogbruk innenfor deltaområdet.