Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	57.7	1.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	87.1	1.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	1213.7	22.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	164.6	3.1
	Lauvskog	311	562.8	10.6
	Barskog	312	25.3	0.5
	Fjell i dagen / blokkmark	332	137.4	2.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	337.7	6.4
	Myr	412	110.5	2.1
	Elver/kanaler	511	36.9	0.7
	Sjøer,vann og tjern	512	2.2	0
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	3.8	0.1
	Gruntvannsområder i sjø	522	2176.2	41
	Hav og sjøområder	523	396.6	7.5
	SUM		5312.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 144.8 2.7 Jordbruksareal 2 1378.3 25.9 Skog og annen fastmark 3 1063.2 20 Våtmarker 4 110.5 2.1 Vann 5 2615.7 49.2 SUM 5312.5 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 07.09.1999

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen består av glimmerskifer og glimmergneis. Nedslagsfeltet er lite og ligger på ei strandflate under Nordvikfjellet på Nesna-halvøya. Det er lite løsmasser i området, men en del hav- og strandavsetninger finnes på strandflata. "Elveløpet" slynger seg gjennom gruntvannsområdet/tidevannsflata i store slynger før det når ut på dypt vann. På den slake frontalskråningen er det bølgedannede banker.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Langsetelva munner ut på østsida av Lillesjona ca 6 km nordøst for tettstedet Nesna. De nederste 5-6 km renner elva gjennom et stort brakkvannsområde, Skogsleira. Dette marine gruntvannsområdet er den del av Lillesjona som er fjorden mellom Handne øya og fastlandet. Det avgrenses mot nordvest av ei langstrakt øy - Skogsøya, hvor store deler tørrlegges ved fjære sjø. Selve våtmarksområdet utgjør ca 2250 daa. Skogsleira ligger på nordvestsida av Nesna-halvøya. Det er en meget grunn bukt, ca 3-4 m lang og 1 km brei, mellom et ca. 4 km langt lavt nes og hovedlandet. De midtre delene av Skogsleira er ei steril mudderfjøre, men på begge sider finnes større og mindre strandenger med deltaområder. Ute i selve leira er det to større holmer. Flora og vegetasjon Utenfor moloen som er bygd i området (se nedenfor under tekniske inngrep) finnes et betydelig strandengområde. Skogsleira har sannsynligvis vært den største og best utvikla strandenga på Helgeland, og omtales som et strandengkompleks. Caricetum macke ziei, et plantesamfunn av pøylestarr, er registrert som en spesiell forekomst i strandenga. Artsutvalget for øvrig er middels til stort, og representativt for strandeng, men under dagens forhold har strandenga knapt noen større botanisk verdi. Det er tvilsomt om den kan restaureres (jfr. nedenfor under inngrep). De indre delene av deltaområdet domineres av lauvskog. Mye av dette er skogsbeite som beites av storfe. Skogsbeite er en sjelden naturtype som kan ha verdi for det biologiske mangfoldet i området. Foruten vier og einer er småvokst bjørk, rogn, osp og selje vanlige arter i området. Fugl Skogsleira er et viktig hekke- og overvintringsområde. I tillegg har lokaliteten betydning for våtmarksfugl under trekket vår og høst, antakelig særlig betydning for trekket mellom innland og kyst. Videre ser strandengene ut til å være spesielt vikti e biotoper for gressendene. Det er registrert over 50 fuglearter i deltaområdet, hvorav 12 er funnet hekkende. Forekomsten av ande- og vadefugler er dominerende. Det er registrert minimum 14 rødlistearter, deriblant sjøorre, en art som bør overvåkes DM). Av øvrige registrerte arter er følgende relativt vanlige: fjæreplytt, tjeld, stokkand, laksand, krikkand, brunnakke, ærfugl, tjeld og vipe, i tillegg til gråmåke og fiskemåke. Tjeld og fjæreplytt opptrer i særlig stort antall. Vadere som heilo, ipe og til dels sandlo er også knyttet til disse arealene. Siland som er en norsk ansvarsart, forekommer også. Norske ansvarsarter er arter som opptrer med minst 25% av den europeiske bestanden i Norge. Fisk Langsetelva er det eneste vassdraget i Nesna kommune med en viss oppgang av anadrom laksefisk. Anadrom laksefisk kunne tidligere gå ca 9 km opp i elva til en foss. Men en stor stein har falt ned i elva, og hindrer i følge lokalkjente fiskeoppgangen t l de øverste 500 m av elva. Vassdraget er sjøaureførende. Pattedyr Pattedyrfaunaen i området er av mer ordinær karakter, men det er et viktig funksjonsområde for flere ulike arter. Blant arter som opptrer regelmessig kan oter nevnes. Dette er en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Området er ellers brukt av elg, sær ig de indre delene mot Skogsøya. Hare og mink er også registrert. Friluftsliv Det finnes flere badeplasser innenfor det avgrensa området. Det er godt fiske av sjøaure i elva, og det meste av fisket foregår i den delen som er påvirka av flo og fjære, dvs. på de nederste 5-6 km. Grunneierne langs utløpsosen skal være organisert et eget grunneierlag, men det selges ikke fiskekort. Inngrep Strendene grenser i stor grad mot dyrka mark, beitemark, eller mot sterkt beita bjørkeskog. Bebyggelse Lokaliteten er sterkt kulturpåvirka, da den omgis av gårdsbruk på alle sider. Det er til sammen 10-12 gårder, foruten en del annen bebyggelse innenfor det undersøkte området som avgrenses av Rv 805. Jordbruk Elveosens tilgrensende områder domineres av intensivt jordbruk. Hele Skogsleira beites hardt, og all strandvegetasjon i Skogsleira er sterkt skadd eller ødelagt av beite og tråkk. Særlig storfe gir omfattende tråkkskader. Tekniske inngrep For å hindre forsumping av jordbruksarealene er det anlagt molo mot dyrka mark i leiras indre del. Innenfor moloen er det bygd en vei for noen få år siden. Veien går over tidligere dyrka mark. Videre er det lagt stein langs åkeren mot fjæra ytterst på Skogsøya. Forurensing Lokaliteten er prega av forsøpling og gjødselsig fra jordbruket. Planstatus Området er avsatt som LNF sone 1-område i kommuneplanens arealdel, hvor bygging ikke er tillatt. Vernestatus Området er ikke grundig undersøkt til ulike årstider, men anses å ha stor lokal/regional verdi (Inger Richardsen pers. medd.). Lokaliteten har blitt vurdert som verneverdig våtmarksområde i Nordland. Tilrådinger Utslippene fra jordbruket bør reguleres. Referanser Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. B Beskrivelser for regionene Nord-< Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. 418 s. Engås, A. 1974. Skogsøyleira. Observasjoner av overvintrende vannfugl. Upublisert notat. 3 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Fylkesmannen i Nordland 1985. Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s. Kristiansen, J. N. 1974. Strandeng undersøkelser i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland. Foreløpig rapport i forbindelse med Miljøverndepartementets landsplan for verneverdige naturområder og forekomster. Det. Kgl. Norske V denskabers Selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 68 s. Rundhaug, O. P. & Meyer, K. A. 1980. Skogsøyleira i Nesna kommune. Områdebeskrivelse. 15-22. Statens Kartverk Nordland 2000a. Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Sæter, L. 1991. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 1: Helgeland. Rapport 1 -91. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 125 s. Muntlige kilder Landbrukskontoret, Nesna kommune