Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Barskog	312	146.8	15.3
	Blandingsskog	313	57.1	5.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	81.7	8.5
	Myr	412	407.5	42.4
	Elver/kanaler	511	30.4	3.2
	Sjøer,vann og tjern	512	237	24.7
	SUM		960.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 0 0 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 285.6 29.7 Våtmarker 4 407.5 42.4 Vann 5 267.4 27.8 SUM 960.5 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Sølendalen er et vidt fjelldalføre med slak gradient i dalbunnen og fjell på noe over 1000 mo.h. Landskapet er for en stor del dekket av morene og det er utviklet store myrområder (strengmyrer) på flatere områder i fjellet og i nede i dalen. Sølna har et samlet løp med en del meandrering i myr før den når ut i deltaområdet. I deltaområdet er det bygget opp elvevoller i flomperioder, noe som har ført til at elveløpet er bygget flere hundre meter ut i sjøen. Deltaet kan karakteriseres som et fuglefotdelta, men det har også sterkt preg av "myrdelta" da det meste av de flate elveavsetningene utenom elvevollene er dekket av myr eller våtmark med akkumulasjon av organisk materiale.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Berggrunnen i Rendalsfjella består hovedsakelig av næringsfattige sandsteiner av sparag-mitttypen. Vegetasjon og fauna i dette landskapet får derfor et karrig preg. Spesielle naturforhold gjør likevel at Sølendalen framstår som et attraktivt område for våt-marksfugl. Mye av løsmaterialet som transporteres av Sølna blir avsatt i Lille Sølensjøen. Her har elva bygd opp et deltaområde. Naturfagverdier Området er registrert som beiteområde for elg i kommunens biomangfoldkartlegging. Flora Området er en mosaikk av bjørkeskog, vierkratt, myr, starrsumper og gruntvannsområder. Fastmarkspartiene i reservatet består stort sett av lavrike furuskoger. Myrene er dels flatmyrer, dels forskjellige utforminger av strengmyrer. Myrvegetasjonen domineres av lite kravfulle plantearter som for eksempel bjønnskjegg, dystarr, trådstarr og flaskestarr foruten ei rekke med torvmosearter. Det er likevel store areal med mer kravfulle arter, blant andre agnorstarr, strengstarr, kjevlestarr, småvier og istervier. Fugl Årevja og gruntvannsområdene med tilgrensende starrsumper og fastmarkspartier i nordre del av Lille Sølensjøen er de beste andebiotopene i reservatet. Her finner endene gode beite-, hekke- og skjulmuligheter. Stokkand, krikkand, brunnakke, toppand og kvinand er de vanligste artene. De viktigste hekkeplassene for vadefugl er myrområdene langs Sølna og ved Årevja. Gluttsnipe, brushane, grønstilk, vipe og småspove er de mest tallrike artene. I Lille Sølensjøen finner en mange hekkende par av svømmesnipe. Også rødnebbterna opptrer tallrikt. Sivspurv er svært vanlig i vierkrattområdene langs Sølna. Området har i tillegg til fuglelivet stor beverstamme med tilhold i de mer stilleflytende partiene. Vernestatus Lille Sølensjø naturreservat i Rendalen kommune ble opprettet 18. desember 1981. Reservatet er 16,3 km2 stort. Det omfatter Arasjøen, Lille Sølensjø og våtmarksarealene på begge sider av elva Sølna 7-8 km oppstrøms innløpet i Sølensjøen. Dagens bruk Deltaområdet ligger innenfor Lille Sølensjø naturreservat. Det drives noe skogbruk i området. Litteratur Fylkesmannen i Hedmark, informasjonsplakat for naturreservatet.