Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	14.8	0.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	26.2	1.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	525.3	30.7
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	0.5	0
	Lauvskog	311	164.2	9.6
	Barskog	312	294.2	17.2
	Blandingsskog	313	42.1	2.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	222.9	13
	Myr	412	41.9	2.4
	Elver/kanaler	511	76.9	4.5
	Sjøer,vann og tjern	512	220	12.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	83.3	4.9
	SUM		1712.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 41 2.4 Jordbruksareal 2 525.8 30.7 Skog og annen fastmark 3 723.4 42.2 Våtmarker 4 41.9 2.4 Vann 5 380.2 22.2 SUM 1712.4 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Rena renner her gjennom en del av dalføret med en meget slak gradient og materialtransporten er derfor begrenset og dominert av finere materiale (fin sand og silt), dels suspensjonstransport. Det er bygget opp elvevoller langs løpet og bakenfor er det store lavtliggende areal med myr/våtmark. Elvesletta hever seg bare etpar meter over sjønivå. Et gammelt elveløp (Gammelåa) ligger østenfor dagens aktive løp og det er her flere avsnørte dammer og løp. Ved Pukodden er det bygget ut tanger (elvevoller) et stykke ut i Lomnessjøen og bukta vestenfor utløpet er sterkt oppgrunnet. Her er også en flat øy av elveavsetninger. Deltaet representerer en overgangsform mellom et svakt utvikla fuglefotdelta og "myrdelta". Elveløpet er i dag lagt fast pga. forbygning i yttersvinger.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Berggrunnen i området består vesentlig av næringsfattig sparagmitt. Elva starter ved Unsetåas samløp med Tysla, og strekningen ned til utløpet i Lomnessjøen er på ca. 17 km. Siltig sand er dominerende massetype i dalbunnen, og i dalsidene finnes vesentlig kvabb med et lag av avsmeltningsmorene på toppen. Fugl Observasjoner tyder på at Lomnessjøen har en viss betydning som rasteplass for våtmarksfugl under trekket vår og høst, spesielt for andefugl. I tillegg til at en har rastende ender, er området tidvis også gunstig for vadefugler. Fisk Det er utført kanaliserings- og forbygningsarbeider i sentrale deler av vassdraget. Fiskebestanden i Nordre Rena domineres av harr og ørret. Sik, gjedde, abbor, mort og lake finnes i stilleflytende partier. Det er gjennomført noen mindre biotopforbedrende tiltak i elva ved Østagrenda. Lomnessjøen er et grunt vann rikt på sik, gjedde, abbor og lake. Ørret forekommer i begrensede mengder i sjøen, vanligvis kun ved opp- og nedvandring til og fra gyteplasser lenger opp i vassdraget. Inngrep Lomnessjøen påvirkes av Glommaoverføringen som ble iverksatt i 1971. 4 km nord for Lomnessjøen får Rendalen kraftverk overført driftsvann gjennom tunnel fra Høyeggadammen i Glomma. Vannføringen er derfor betydelig større nedenfor kraftverket enn ovenfor når kraftverket er i drift. Overføringen medfører økt næringstilførsel. Virkningene for sjøen er noe algeoppblomstring/-begroing og redusert siktbarhet. Disse virkningene er imidlertid sterkt redusert etter at renseanlegg ble bygd. Dagens bruk Det drives jordbruk, skogbruk og fiske innenfor deltaområdet. Litteratur Nashoug, O., 2002. Driftsplan for storørreten i Storsjøen, Rendalen kommune. 53 s. Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, 1990. Fisk og fiske i Nordre Rena før biotopforbedringer. Rapport nr. 38. 19 s. NVE - Vassdragsdirektoratet Natur- og landskapsavd. 1982. Fisk i øvre Rena etter kanalisering. VN-rapport 8. 50 s. Maartmann, E., 1977. Våtmarksområder i Hedmark fylke. Fugleinventeringer i 1976-77 i forbindelse med verneplan for våtmarksområder i Hedmark.