Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	628.6	4.6
	Industri og handelsområder	121	819.7	6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	178.6	1.3
	Deponier	132	613.4	4.5
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	20.6	0.1
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	42.3	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	1078.1	7.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	197.5	1.4
	Lauvskog	311	74.6	0.5
	Barskog	312	136.7	1
	Blandingsskog	313	26	0.2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	643.4	4.7
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	731.3	5.3
	Elver/kanaler	511	1119.4	8.1
	Sjøer,vann og tjern	512	57.6	0.4
	Gruntvannsområder i sjø	522	2864.6	20.8
	Hav og sjøområder	523	4530.8	32.9
	SUM		13762.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 2303.2 16.7 Jordbruksareal 2 1275.6 9.3 Skog og annen fastmark 3 1612 11.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 8572.4 62.3 SUM 13762.9 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Foto

Øra-kanalen sett sydfra ca 1995, før siste utfylling ut mot Glomma til venstre (vest), Gansrødbukta til høyre (øst).
© Foto: FM i Østfold. MVA 1995

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Olsen L. Sørensen E. 1998 1913-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Glomma har det største nedslagsfeltet i Norge og drenerer store deler av Østlandet. Landskapet varierer fra fjell- og viddeområder, iseroderte daler, fjordsjøer, store vatn, åslandskap og vidstrakte lavlandsområder. Berggrunnen varierer sterkt i området, med bl.a store grunnfjellsområder av næringsfattig gneis, granitt, sparagmitt og kvartsitt. Mer næringsrike bergarter finnes også; bl.a som kambrosiluriske sedimentbergarter i Mjøsområdet og i deler av fjell- og dalområdene nord og vest i nedslagsfeltet. Løsmassedekningen er varierende; fra dype sammenhengende morenedekker i deler av fjell- og viddeområdene, dalfører med breelv -og elveavsetninger og lavlandsområder med store områder med finkorna hav- og fjordsedimenter. Flere markerte israndlinjer krysser gjennom nedslagsfeltet bl.a Raet. Hav- og fjordsedimenter dominerer de nedre deler av nedslagfeltet. Det er flere sedimentasjonsbasseng, bl.a Mjøsa og Norde Øyern. Ovenfor Sarpsfossen er det også bassenger (Vestvatnet med flere). Det meste av materialtransporten ut mot deltaet er tilført ved erosjon i nedre del av løpet mellom Sarpsborg og Fredrikstad eller består av finkorna masser (leire) transportert i supsensjon fra områdene lenger opp. Under flom øker denne materialtransporten betydelig og det grumsete elvevannet kan spores/sees langt ut i Skagerak. Det meste av deltaområdet og terrassene langs elva er nå bebygd/utfylt eller dyrket. Sedimentasjon av løsmasser skjer i dag i de store gruntvanns-og våtmarksomådene i Øraområdet. Her er det et flere kvadratkilometer stort sump- og brakkvannsområde, et estuarium med akkumulasjon av silt, fin sand og organisk materiale. Det er gravd en kanal på utsiden av fyllingen mot industriområdet for å bedre vannsirkulasjonen i deler av gruntvannsområdet. Mellom bankene sees kanaler dannet av strøm og tidevann. I ytre del av deltaet ligger flere holmer og skjær av oppstikkende fjell.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) Beliggenhet og landskap Øra naturreservat ligger i Fredrikstad kommune ved Glommas østre munning. Det omfatter Gansrødbukta, Neskilen og utenforliggende holmer og sjøarealer. Området ligger forholdsvis nær Fredrikstad sentrum og er delvis preget av dette, med industriarealer og en regional søppelfyllingsplass som nærmeste nabo i nord. I nordøst og øst grenser lave skogkledde åser, beiter og dyrket mark til reservatet, sør og vest sjøarealer. Til tross for naboskapet med store befolkningskonsentrasjoner er selve reservatet overraskende intakt. Adkomst og besøk Fra sjøsiden nås reservatet fra elva og sjøområdene utenfor. På landsiden er Pernesodden det beste sted for turer og observasjoner. Hit går det gangveg fra Rv. 107 hvor det er parkeringsplass. Andre utsiktsplasser er innerst i Gansrødbukta og ved Ulvika på østsiden. Naturfagverdier Brakkvannsmiljøet Glomma er landets største vassdrag som drenerer områder med høyt mangfoldig geologi og klimaforhold. I de sørligste deler av elvas nedbørsfelt er store områder dominert av leirholdige jordmasser. Øra-området er dannet ved at store slammengder som elvevannet transporterte, er avsatt i munningsområdet. Resultatet har blitt det største området av denne type i landet. I reservatet møtes ferskt elvevann med sjøvann. Vi får brakkvann. Det er forholdsvis få dyre- og plantearter som er tilpasset livet i brakkvann. Det lever langt flere arter i rent saltvann og ferskvann. Undersøkelser har bl.a. vist at de meget artsrike dyregruppene bløtdyr (for eksempel snegler), børstemark og krepsdyr er tilstede med ganske få arter. Men de enkelte arter kan forekomme i meget høye individtall. Det gjennomsnittlige antall bunnlevende "smådyr" ligger i størrelsesorden 6000 individer pr. kvadratmeter. Men meget høye maksimumstall er registrert. Blant disse dyregrupper er fire arter påvist som nye for Norge og reservatet er verdens nordligste kjente lokalitet for disse. Smådyra tjener som næringsgrunnlag for fisk og fugl. Flora Overvannsvegetasjonen ( høyvokste planter som vokser med bladene over vannflaten) i reservatet domineres av de tre artene takrør, pollsivaks og havsivaks. Disse danner flere steder store kolonier og setter preg på landskapet. De største arealene dekket av overvannsvegetasjon finner vi sør for kanalen utover til Hesteholmen. I brakkvannsområdet utsettes artene for store vekslinger i miljøbetingelsene, for eksempel vannets saltholdighet. Det er derfor en nokså spesialisert flora i slike områder. Mange vannplanter, bl.a. de fleste flytebladsartene (nøkkeroser o.l. ) kan ikke vokse her. Vi finner langt flere arter litt høyere opp i Glomma enn ute i selve reservatet. Blant undervannsplantene er artsrikdommen større enn for overvannsplantene. Ytterst i reservatet opptrer rene saltvannsarter som ålegras og blæretang. Hjertetjønnaks var tidligere en vidt utbredt plante. Den var bl.a. en viktig del av næringsgrunnlaget for overvintrende svaner. Ellers finnes bl.a. granntjønnaks, vasskrans og havgras. På Hesteholmen finnes ganske store arealer av strand- og fuktenger. Dette er hekkområder for en rekke vade- og spurvefugler. Her ruger rødstilk, enkeltbekkasin, vipe, storspove, sørlig gulerle, heipiplerke og sanglerke. Fuglelivet Øra-området er blitt kjent først og fremst for sitt fugleliv. Avhengig av isforholdene overvintrer varierende mengder av våtmarksarter. De vanligste er knoppsvane, laksand, kvinand, stokkand, toppand og canadagås. Sjeldne vintergjester er dvergsvane og gråstrupedykker. Reservatet her stor betydning som raste- og hvileplass for trekkende fugl vår og høst. Stedet ligger strategisk plassert i hovedtrekkleden i Sør-Norge. Store mengder ande- og vadefugl samles her i trekktidene. Reservatet er også viktig hekkeområde for ande- og vadefugl. Øra var knoppsvanenes første hjem i Norge. Det første hekkefunn ble gjort så tidlig som i 1937. Nå hekker 4-5 par årlig i reservatet. Stokkand, krikkand, gravand, brunnakke, stjertand, skjeand, siland, og ærfugl er konstatert som rugefugler. Også grågås, flere riksefugler og mange vadefuglarter ruger her. Ellers kan nevnes at det første hekkefunn i Norge av rovterne ble gjort i Øra-området. Fiskeørn og sivhauk forekommer regelmessig i sommerhalvåret. Av spurvefugler ruger bl.a. sørlig gulerle, sivsanger, rørsanger, heipipelerke og sivspurv. I løpet av sommeren mister andefuglene midlertidig flygeevnen p.g.a. fjørfelling (myting). I denne tiden søker de seg til spesielle områder hvor da kan finne ro. Øra naturreservat er et slikt myteområde. Totalt er det registrert ca. 250 fuglearter i området. Fiskefauna I Øra-området finnes en variabel blanding av flere fiskegrupper. Alt fra århundreskifte var et av fiskefaunaens særtrekk kjent, nemlig at en rekke arter av ferskvannsfisk forekom i dette brakkvannsområdet. Professor R. Collet skrev i 1905 under sin omtale av vederbukens forekomst i brakkvann:" Udenfor Fredrikstad erholdes denne Art i Glommens Munding i betydeligt Antal om vaaren sammen med Mort, Gullbust, Stam, Brasme og Laue. Alle fanges her i Garn sammen med sild og ansjos (d.e. brisling), forskjellige Torskefisker og Skrubbeflyndre." Selv om saltholdigheten i vannet antagelig var mer stabilt den gang enn nå, viser undersøkelser fra 1970-årene at Øra-området her i behold det vesentligste av sin opprinnelige fiskefauna. Til tider kan men oppleve å trekke garn hvor en rekke arter av ferskvannsfisk og saltvannsfisk henger side om side. Generelt kan man si at vinterhalvåret er saltvannsfiskenes, mens sommerhalvåret er ferskvannsfiskenes. På senvinteren og om våren før flommen i Glomma, dominerer artene torsk, hvitting samt skrubbeflyndre og ål som de viktigste arter. Ferskvannsartene oppholder seg i området hele sommeren, og først på høstparten forsvinner disse samtidig som torsk og hvitting igjen blir dominerende arter. I Øra-området har fiskene et godt og variert næringstilbud. Dels utnytter artene forskjellige næringsemner, dels konkurrerer de om samme type føde. Det drives et betydelig næringsfiske på ål. Det er påvist 41 arter i området. Av disse 18 arter ferskvannsfisker. Vernestatus Øra naturreservat Øra-området ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon av 28. september 1979 med hjemmel i lov om naturvern. Reservatet dekker et areal på ca. 15,6km2 hvorav ca. 2,3km2 er landareal. Formålet med fredningen er å bevare et særegent og høyproduktivt våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om et særlig rikt og variert fugleliv, et interessant dyreliv for øvrig og verdifulle geologiske og botaniske forekomster. Blant en liten krets av fagfolk har Øra-området naturfaglige kvaliteter vært kjent helt tilbake til forrige århundre. Det var likevel ikke før i 1960-årene at verneverdiene ble mer allment kjent. Tidlig på 1960-tallet forelå det første konkrete verneforslag. Siden ble området foreslått vernet i en rekke faglige vurderinger og utredninger. Vernebestemmelser Det er fastsatt følgende bestemmelser for naturreservatet (forkortet utdrag): I to områder er det forbud mot all ferdsel i trekktidene vår og høst og i rugeperioden. Forbudstidene er om våren 15.4-15.7 og om høsten 15.8 -1.10. På de viktigste rugeholmene er det ilandstigningsforbud i rugetiden, dvs. 15.4 -15.7. For øvrig er det fri ferdsel i reservatet. Høyeste hastighet med båt er 10 knopp. Fiske med garn og andre fangstredskaper som kan skade svømmende og dykkende fugl er forbudt (på dette punkt er det gjort unntak for yrkesfiskere med fiskeriregistrert båter). Jakt og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder må ikke slippes ut i reservatet. Camping, plassering av husbåt, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnrettninger for fotografering er forbudt. Det er ikke tillatt å fortøye eller oppankre båt i reservatet utover ett døgn bortsett fra ved godkjente brygger og båtfester. Motorisert ferdsel til lands og på isen er forbudt. All ferdsel skal foregå slik at plante- og dyrelivet forstyrres minst mulig. All inngrep som kan endre eller innvirke på de naturgitte forhold er forbudt. Undersøkelser / litteratur Området er meget godt dokumentert naturfaglig. Det vises til faginndelte litteraturoversikter: 1986: Bibliografi over Øra-området 1882-1985. Østfold-Natur nr.25:98-142. 1989: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.12:73-83 (vannfaglig litteratur). Området ble meget godt undersøkt av Zoologisk museum i Oslo i prosjektet "Øra-undersøkelsene" 1972-76, omfattende hydrografi, bunndyr, vannvegetasjon, fisk og fugl: Øra-undersøkelsene. Preliminærrapport 1972 Rapport fra Øraundersøkelsene 1972 Øraundersøkelsene. Årsrapport 1973, 1974, 1975, 1976. Rapportene er samlet i en omfattende samelrapport av : miljøvernavd.,fylkesmannen i Østfold: "Øra-undersøkelsene 1972-1976". En samlet, mer populær fremstilling finnes i heftet: Krohn, O. 1981: Øra naturreservat. Østlandske naturvernforening og Østfold naturvern. 60 s. Tverrfaglig Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 4/2001 Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 3/2005 Fylkesmannen i Østfold 2005: Verneplan for Østfold-kysten Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten "Oslofjord-verneplanen". Utkast til verneplan for Østfold. Høringsforslag Fylkesmannen i Østfold, miljøvern, rapport nr. 6, 2005. (s.63-65). Utbygging/historikk Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 2/1997 Hydrobotanikk En meget viktig beiteplante for vannfugler, hjertetjønnaks Potamogeton perfoliatus har gått katastrofalt tilbake i de senere årtier. Rørslett, B. 1975: Potamogeton perfoliatus i Øra, et brakkvannsområde ved Fredrikstad. Blyttia 33: 69-82. Rørslett, B. 1976: Hjertetjønnaks (Potamogeton perfoliatus L.) i Øraområdet 1972-75. NIVA-rapport B1-17. 27 s. Fastsittende alger Bunnlevende alger er lite undersøkt Blyttia 32:155 NIVA-rapp. 1974 v/ J. Knutzen: Undersøkelse av bløtbunnsfauna og fastsittende alger i Hvalerområdet. Virvelløse dyr Minimum 14 arter kan karakteriserer som "ekte" brakkvannsarter (4 polychaeter, 2 snegler, 8 krepsdyr). Polychaeta (mangebørtsemark): Alkmaria rominjni. T. Holthe 1986: Polychaeta. Terebellomorpha. Marin invertebrates ofScandinavia no. 7:74-76. Eneste funnsted i Norge. Arten er vurdert som "truet" i alle fall på De Britiske øyer (Marine scene. Nature Conservation Committee, july 1992, s.2-3). Gastopoda (snegler): Potamopyrgys jenkinsi + 3 arter Hydrobia spp. Crustacea (krepsdyr): Flg. har Øra som mulig eneste kjente sted i Norge. Isopoda: Cyathura carinata. Publisert i Rhizocrinus, Zool. Mus., Oslo, 1 (2+6). Sphaeroma rudicauda (Fauna 28: 31-34). Amphipoda: Leptocheirus pilosus Cirripedia (rur): Balanus inprovisus (Fauna 21: 43) Fisk Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 2, 1987. Fugl Østfold-Natur nr. 25, 1986:1-97. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.10, 1995: Ornitologiske registeringer i Øraområdet 1989-1992. Førstegangsregistreringer i Norge: Dvergmåke, rovterne-hekking, pungmeis-hekkeforsøk, mellomskarv-hekking. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 2/2002 (1993-97) Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport 2/2006 (1998-2002) Påvirkning, særlig utfyllinger og endringer av hydrografi og avbøtende tiltak er beskrevet i: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr.2, 1997 Øra - våtmark og havn.